Bullshit.no

 

Bullshit, det er det når folk sier teite trøstende ting som; Det er flere fisk i havet!
Det sa noen til meg en gang for cirka 7 år siden også, men den eneste fisken jeg har sett siden, sånn cirka, er torsken som lå å duppa i fløtesausen hjemme hos pappa for noen uker siden.

Og dette bildet som dukket opp på nyhetene for noen uker siden burde egentlig ha drept det utsagnet for evig og alltid:

Når fisken flykter på land så er det egentlig jævlig dårlig gjort å gå rundt å fortelle folk at det er flere fisk i vannet.

Når det er sagt.

Autokorrekt er egentlig ganske morsomt. Men av og til kan man bli litt svett når man ikke ser hva man har skrevet feil før skjeden er skadd. Skaden skjedd. Same same.

Som her om dagen på Facebook, da jeg var for lat til å holde laptopen i fanget og dro opp Iphonen istedet:

Jeg visste ikke om jeg skulle slå av autokorrekten eller ikke etterpå, men valgte å ikke gjøre det kun grunnet underholdningsverdien. Jeg gruer meg til den dagen jeg skriver noe perverst til modern eller fadern.
Men de har jo sine brølere de også så tenker de tåler det.
Pappa skrev sms til mamma en stund etter han fikk mobil, han skrev; Jeg elsker deg. Og sendte den til onkelen min. Fint!

Det siste jeg har på hjertet idag er at jeg ønsker meg sengetøy med sauer på. Hvorfor i alle dager har jeg aldri sett det? Er jo genialt for oss som trenger telle noen runder og ikke får sove.
Sengetøyet mitt nå er rosa, ikke helt min farge, men jeg må jo veie opp for denne emo-hårfargen jeg har anskaffet meg.

Snørr og oppgulp

Ja unger spiser snørr! I mengder og med et salig smil mens de nesten slikker seg rundt munnen etterpå og ser med undring på at voksne brekker seg.
Alle har gjort det sikkert, du også snørrunge. Jeg husker jeg selv var snørrete da jeg var lita og, men jeg tror neppe jeg svelgte. Da heller. Jeg tror jeg brukte kanten på genserermet - noe som er litt mindre kvalmt.

Men fra snørr til litt oppgulp fra Bardi. Eller Anne. Jeg heter jo ikke Bardi på ordentlig. Men jeg har vurdert å bytte navn til James Blond hvis jeg blir kjendis. Men da må jeg farge håret igjen, for i dag ble det mørkt. En liten impulsiv handling mens feberen herja og dermed var det gjort.
Men nå sporet jeg av!

Jeg vet ikke om jeg skal le eller spise sjokolade når jeg ser hvordan rettsvesenet fortsetter å vise sine utrolige sider i Norge. Hu megga i Tønsberg som blogga om den liksom-kreften sin fikk hele 3 måneder i "straff" for å ha svindla til seg nesten 300.000 fra fremmede. I tillegg skal hun kanskje anke. 
Selvsagt er voldskriminalitet verre enn økonomisk kriminelle handlinger, men altså TRE måneder!
Berta burde sittet inne minst den tiden det har tatt folk å tjene de pengene de har gitt henne. Og hun burde sonet tiden sammen med han kronløken som voldtok og drepte ei dame på 98 i Os. Snakk om taper.
Hadde jeg hatt en slapp purre så skulle jeg visst nøyaktig i hvilket hulrom på kroppen hans jeg skulle plassert den, sammen med en rullator faktisk. Fyren får sikkert maks 6 år for ugjerningen uansett, eller et par år på psykehus.

Ja jeg er sinna. Jeg skjønner ikke hvorfor det har blitt sånn at straff bare er et ord og ikke en følelse lenger.
På den siden jeg linket til tidligere om de stakkars barna som blir drept av foreldre og andre voksne som skal gi dem trygghet - så blir jeg svett av å se hvor stor forskjell det er på verdien på et liv.
Noen av de dømte får 6 år for å drepe et barn, andre får livstid og enkelte dødsdom.
Hvis noen kan si meg forskjellen på om Knut eller Kari blir drept så please do tell!
2 barn som aldri blir voksne. En blir slått ihjel av sine egne foreldre, en annen blir skoldbrent til døde av stemor - men straffene er så forskjellige at man skulle tro at den enes liv var mindre verd enn den andres.

1 - 2 - 3 - 4 - 5 - 6 - 7- 8 - 9 - 10

Nå, er jeg rolig igjen.
Og for å flytte fokusen, igjen, så lurer jeg på hvorfor Wordfeud-dama ikke godkjenner ordet dokø, som vi alle har stått i - men godjenner nødmynt, som personlig jeg aldri har hørt, eller brukt med den betegnelsen.

Jeg har begynt et nytt og bedre liv i 2012. Jeg startet med å være pakka forkjøla men utover det så skal dette året bli mitt. Jeg skal begynne jobbe så snart jeg kan, jeg skal date, jeg skal ta meg bedre av vennene mine, jeg skal gå mer på kino, jeg skal trene, jeg skal slutte å røyke (igjen), jeg skal generellt prøve å være mer sosial.  Så kjør på - dra meg med på alt! Nesten alt. Ikke gruppesex, kriminelle handlinger eller Grønn Pepper.
Men Fridas vil jeg på, har hørt sykt mye bra om den plassen og jeg har intensjoner om å spise der.

Nå skal jeg rette Vikinglotto, jeg vedder på jeg må telle til 10 en gang til.

Lett blanding

Fikk dette bildet på Facebook og syns det er lovely. Barn får sagt det, både med og uten vilje.
I julen kom det som vanlig frem noen gode historier midt oppi julepapir, kalkun og mine ekstremt populære jødekaker.
Min bror overhørte min nevø kalle sin lillebror homo under en "diskusjon" for noen år siden. Han spurte den største om han visste hva en homo var.
Ja det visste han selvsagt. Han fikk da beskjed om å forklare dette.
-" Det er når 2 gutter er forelsket i samme jente vel!"
Herlig.

Barn er så skjønne og enkle. Ikke alle, men mange. De fleste er skjønne, og de som ikke er det har blitt sånn mest på grunn av dårlig oppdragelse.
Men det er egentlig et stort sprang til det fæle jeg leste om i julen.... Herregud hjertet mitt ble nesten delt i 2 av historien om Tesslynn Kiser. Jeg vil ikke skrive detaljer om det her, mange velger å ikke ville vite slike ting og det respekterer jeg. Så de som vil lese om henne kan trykke HER, det er vond lesning.
Jeg liker selvsagt ikke å lese slikt jeg heller, men jeg liker å vite, jeg vil kjenne historien og tenke at, som i dette tilfellet, så vet jeg hvem Tesslynn er. At selv om hun levde uten at noen brydde seg så bryr noen seg nå.

I en diskusjon for noen år siden fikk jeg vite at ettersom jeg ikke har barn så har jeg knapt lov å mene noe om barneoppdragelse eller andre ting som handler om følelser rundt det å ha barn.
Altså, dere som tror vi som ikke har fått barn ikke har evnen til å skille mellom rett/galt, bra/dårlig eller i det hele tatt ha en mening om barn; det argumentet er mer latterlig enn folk som tror at man får fred ved å krige.
Mange tror at materielle ting og frihet er alt ungene trenger for å bli lykkelige, men det er rammer/regler og kjærlighet som gjør at barn blir trygge, og mange finner ikke balansen i dette.
I disse juletider syns jeg det er viktig å lære barna om takknemlighet, om å sette pris på det de har og ikke hva alle andre har. En psykolog mente før jul at man måtte forberede barna på hva de skulle få til jul så de ikke ble sjalu på de som fikk mer.
Heihei! Skal man ikke heller gjennom hele oppveksten lære barna at det er forskjell på alle? Ikke fokusere på at kanskje Ida får ei Canda Goose jakke mens de får "bare" en X-boks, men på at enkelte barn opplever julen som et traume med for mye alkohol og kanskje ingen gaver eller kjærlighet. Fortell heller barna at i hele livet vil det være forskjell på alt vi får og ikke får og at takknemlighet er en viktigere enn status blant venner. 
Jeg fikk forresten masse fint til jul så jeg har vært snill. Ikke Ipad-snill, men snill :)


Nei nå må jeg stoppe, ellers blir enkelte sure på meg og sier at jeg ikke vet hva jeg snakker om.
Kanskje jeg ikke vet det, men kanskje ikke alle dere vet heller.

Bare idag

Alene, men ikke ensom.

Singel, men ikke ulykkelig.

Syk, men ikke død.

Trist, men ikke deppa.

Dårlig råd, men ikke fattig.

Sliten, men ikke utslitt.

Såret, men ikke skadd.

Stille, men ikke stum.

Idag, men ikke hver dag.

Idag, men ikke i morgen.

~~~~~~~~~~~~

Kjære julenisse

Jeg vet at du egentlig ikke finnes, men jeg har samme innstilling når det gjelder deg og Gud - og når jeg er kjemperedd så pleier jeg å be til Gud selv om jeg vet at han egentlig ikke fins. Så derfor spør jeg deg nå Julenissen;
Gidder du å gi meg en clutsj til jul i år? Eller i det minste konspirere med kulene i Vikinglottoen ikveld sånn at jeg kanskje kan ha smør på skiva de nærmeste månedene?

Idag skulle jeg hente bilen på verksted. De hadde strammet clutsjwiren sånn at det kanskje gikk an å kjøre noen mil til før jeg måtte bytte clutsjen.
Jadda. Jeg kjørte fra Flatåsen og kjente lykkefølelsen varme meg helt inn til beinet da jeg kunne gire uten at såret på magen revnet av anstrengelsen.
Livet er langt, lykken er kort - sa Kim Larsen, med GOD grunn!
Midt i Tonstadkrysset endret bilen min helt holdning, lydene som kom fra området girkasse/clutsj lignet på lyden man hører når man sager jern med sirkelsag. Hvis du ikke har hørt den før så må du forestille deg den, slik jeg måtte.
Jeg trillet, sikkert ved hjelp av energien fra den kraftsalven jeg lirte av meg, over lyskrysset. Slik hindret jeg bare en kjørefil istedet for 6. Festlig. Fint. Herlig.

For å gjøre dette lengst mulig vil jeg nå gå inn i detalj om hvordan dette forløp seg. Eller nei, jeg vil helst glemme det. Jeg gjør det kort.
Jeg sto iallefall å ventet til jeg ble tauet og sånn cirka alle som passerte tok seg tid til å glane meg i senk men ingen stoppet å spurte om jeg trengte en varseltrekant! Min er enten borte eller jeg har aldri hatt. Enten eller. J

Nå står bilen på verkstedet, igjen. Og de innstallerer ny clutsj og en ny dingsebomserams som jeg ikke husker hverken navnet på eller nytten av.
For den nette sum av nærmere 7000,- skal bilen bli kjørbar, de eier søren ikke samvittighet disse jødene som priser bildeler!!

Apropos jøder. Jeg ble så frustrert av alt dette at jeg dro hjem og bakte - ja, nettopp; jødekaker.

Nå stinker det hornsalt i hele huset og jeg kjenner at jeg er glad jeg ikke går på lavkarbo lenger.

Men uansett, Juelnissen. Hvis du velger å overse dette, kan du i det minste gi meg en iPad og/eller en haug med gavekort til jul? Eller garn. Det jeg fikk i fjor er brukt opp. Eller klær. De jeg hadde i fjor er ute av mote og/eller for store.
Og Julenisse, jeg vet nøyaktig hvem som har vært snill og ikke i år - så bare ring meg så skal jeg gi deg noen stalltips. Enkelte skulle fått seg en smell som fikk det til å kjennes ut som de hadde en ødelagt clutsj montert i hekken.

Dessuten så elsker jeg skiltet jeg fikk av Gode Guro:

Takk Nissen.

Strafferettslig utilregnelig

NB, langlesning -kun for spesiellt interesserte.

Et omtalt begrep for tiden. Jeg har lenge smakt på hva jeg syns om dette, også før sommerens hendelse.
Jeg er, i følge noen, ganske fæl i meningene mine angående kriminelle i båsen; mordere, voldsutøvere, pedofile og voldtektsforbrytere.
Jeg mener disse handlingene er verre enn økonomiske kriminelle handlinger og kriminelle som ikke direkte skader noen fysisk.
Det jeg mener er at folk som dreper fortjener ikke annet enn å råtne i et fangehull, det har jeg sagt før og sier det gjerne igjen. Selvforsvar og forsvar av andre er selvsagt formildende.

Når et menneske dreper et annet, uansett hvem, hvor og hvordan så er det straffbart! Da må man straffes, ikke settes i et "luksushotell" hvor man får utdanning og andre fordeler som ikke alle ukriminelle engang har tilgang til.
Ei celle som de vi ser i Prison Break med et høl å drite i og en bibel under hodeputa; thats it!
Og alle mordere burde sitte i fengsel til de dør naturlig. Da slipper vi å tenke på å rehabilitere de til et liv i frihet, som er årsaken til at mange syns jeg er urimelig for å mene, for jeg syns det er bortkastede penger og ressurser.
Hvis du dreper noen så fortjener du ikke å se friheten selv heller, hvis det ikke er et mord i selvforsvar eller for å forsvare et annet liv så er det bare et mord!
Når noen blir drept som en følge av f.eks bilulykker som andre forårsaker så er det uaktsomt og det er lett å skille mellom slike drap og et mord hvor noen med kalde hender tar et liv - så det er ikke til å sammenligne heller. Uakstomhet bør også straffes, men selvsagt anderledes enn kaldblodige drap.

Så!
Ser vi da at enkelte blir vurdert til å være strafferettslig utilregnelig. Javel.
So what? Hvis hjernen din er så herpa at du ikke kan stå til ansvar for det du har gjort så er det iallefall bare å sørge for at du aldri ser dagens lys. Hva skal vi liksom med folk gående rundt blant oss som vi VET er utilregnelige? Selv om de liksom er blitt "friske". Har de en garanti for at de er friske?
Dritprat. Hvis du kan klikke sånn en gang, og til og med få det på papiret - skal du da liksom plutselig bli frisk å vandre ut blant folk uten å få straff etterpå da?

Med så mange tikkende bomber vandrenede rundt som når som helst kan klikke, skal vi ikke da sørge for at de vi virkelig vet er istand til å drepe ikke får tilgang til oss andre, vanlige, ikkedrepende mennesker?
Jeg har desverre liten, nesten ingen, tro på at noen som dreper med kaldt blod kan bli tilnærmet normal og ufarlig, og jeg ser ingen hensikt med å risikere et annet liv uansett om de kanskje muligens har skjerpa seg.

Egentlig gir jeg blanke F i om ABB er strafferettslig utilregnelig, schizo, psycho og/eller alt det andre; så lenge han aldri får se en spurv nippe korn på marken, kjenne lukten av sjø, høre lyden av kramsnø eller se ett normalt menneske i øynene på gata.
Mordere har ingenting ute i frihet å gjøre, de blir aldri friske - hvis de først kan drepe kan de gjøre det igjen. La oss heller bruke de ressursene vi bruker på å "rehabilitere" mordere til å opplyse og forhindre at de som er tikkende bomber ikke dreper noen heller.

En dømt pedofil får ikke jobbe i barnehage men en som kan drepe får gå fri?
Han negeren (ja for han var neger) som drepte et menneske på trikken i Oslo går fri, for han ble "frisk".
Hvis han gjør det igjen er det da hans feil eller de som gir han muligheten til å gjøre det igjen?Hvorfor får ikke han fengselsstraff når han er blitt "frisk" da? Man er jo søren uansett ikke frisk når man dreper noen...

Hvis man er så loco at man tar livet av 77 mennesker i en jafs - er man ikke da så loco at man kan bare stenge denne i ei celle resten av livet and call it a day? Spiller det noen rolle om han var psyk eller ikke, på papiret? Personlig ville jeg heller betalt mindre skatt og sett slike råtne i et mørkt hull istedet for å ha en fra midtskill kommune til å bruke dagen sin på å prøve få ham "frisk".
De stresser så mye med å finne ut om de kunne plukket opp tidligere om fyren var istand til noe sånt, hva om de heller hadde hatt mer ressurser og midler til å finne ut dette før da - så hadde det kanskje ikke skjedd. De pengene det nå vil koste å dulle med fyren nå kan de heller bruke på å stoppe andre slike grønnsaksblandinger så ikke det skjer igjen.

Sikkert mange som syns jeg er lite menneskelig, eller slike fancye ord fra psykologiens ordbøker for å mene dette men det bryr jeg meg fint lite om. Bruk pengene på å forme folk som ikke dreper istedetfor å prøve fikse opp en feil som aldri blir rett.

Clutchen min, og andre horer

Dette, er en clutch!




Dette er min clutch:

Ikke bare det at jeg er jente og blond, men jeg har bildel-dysleksi og jeg skjønte pokker meg så lite da fyren på verkstedet sto der å messa om hva som var galt at jeg holdt på å få infarkt.
Disk, fjær og &/#&¤% var ord han brukte, jeg så for meg helt andre ting enn han mente og skjønner ikke hvorfor han gidda bruke krefter på å prøve forklare.
Han kunne gjort det mye enklere å sagt at den var føkkd! Men jeg skjønte jo hva han mente til slutt da jeg så dollartegn med vinger fly over motoren.
Jeg hadde lyst å spytte på mekanikeren å kalle ham en hårete geitepung, men stakkars - det er jo ikke hans feil. Og han trodde sikkert at jeg hadde fått blekemiddel i blodet eller noe da jeg spurte om han ikke bare kunne gjøre noe "annet" enn å bytte clutch, noe billigere.

Etter skuffelsen å måtte sette igjen bilen på verksted, kom jeg hjem å tenkte steke meg en kvart Grandis. Alle spiser jo ribbe og slikt i disse juledager men jeg, jeg fikk lyst på Grandis. Med ekstra ost.
Lite visste jeg da jeg sto der og raspa den lille restebiten jeg hadde med ost at jeg skulle få litt ekstra kjøtt på pizzaen også. Jadda. Tommelen min tålte trøkket og jeg tenkte at det var ikke verre enn da jeg (kanskje) spiste en negl på en pizza hos ei venninne en gang, da det ikke bare var basilikumen som ble klipt....

Etter å ha skyvd inn Grandisbiten la jeg meg på soffan for å se en episode Criminal Minds på kåmpjutern.
Jeg syns liksom de snakket så sakte og virket litt ja; rar hele gjengen. Så jeg tenkte jeg måtte være grisetrøtt så jeg tok meg en dupp. Men de snakket like rart og bevegde seg liksom litt sakte etter duppen også.
Etter litt trykking her og der skjønte jeg at Vlc-playern har en speedfunksjon som jeg har kommet borti. Alltid klarer jeg slike fabelaktige ting.

Anyway. Mange lurer på hvorfor jeg blogger så lite for tiden.
Jeg tror jeg bare må få noen brikker på plass før jeg er meg selv igjen. Har en liten kamp med meg selv og den helvetes magen som tydeligvis er kjøpt på Fretex eller laget på en helligdag.
Jeg føler meg bare så uheldig!
Først så presterer kirurgen å ikke sy igjen tarmen nok så det blir lekkasje i buken og bukhinnebetennelse.
For å skikkelig markere seg har han i tillegg sydd igjen magen utenpå så støgt at jeg kan bare selge alle bikiniene mine å investere i badedrakter. Ser ut som jeg har ei rompe foran på magen, rett og slett. Nydelig, lekkert, fint!

Men altså, jeg klaaager ikke. Jeg så noen skrev på facebook for ei stund siden at mange er så positive på statusene sine at de mistenkte at mange ikke er så happy som de utgir seg for. Men, personlig så er jeg faktisk ganske fornøyd med livet uansett om det skjer dumme ting.
Man må jo kunne takle motgang uten å grave seg ned i sutring og klaging i månedsvis?!
Man kan faktisk velge litt selv hvordan en dag skal bli. Når man våkner kan man si at "Dette skal bli en bra dag" istedetfor å scanne kroppen og psyken for alt det negative man tilfører seg om man er konstant i dårlig humør. Man høster det man sår!
Jeg sår smil, latter og glede. Jeg har det stort sett bra sammenlignet med mange som opplever ting som er mye verre enn en rompe på magen og mat som kommer fortere ut enn inn.
Av og til spyr jeg ut litt eder og galle og sier stygge ting, så teller jeg til 10 - 14, ettersom, og så bestemmer jeg meg for å være fornøyd igjen.
Det høres kanskje enkelt ut, men før du har prøvd det så kan du ikke si at det ikke går.

Har fått flere tilbud fra folk som vil bytte clutchen min gratis nå, takk til dere. Men jeg må sikkert gjøre det på verksted for å få garanti. Dere kan heller kjøpe av strikkeproduktene mine så jeg får finansiert driten. Bare en tanke :)

Nei nå, er det fredag, snart Idol og på tide å holde kjeft.
Ha en fin en.

Når vi snakker om solen...

Isak Heim, årets beste deltaker i Idol. Hadde neppe sett det uten at han var med.
Men altså. Hva er det med disse idiotiske folkene som er dommere og programledere som hver bidige fredag må kommentere størrelsen hans?
"Lille Isak" klarer de faen meg å si minst en gang i hver sending og jeg skjønner ikke helt poenget med å poengtere noe han sikkert selv ikke vil være skal være hans "thing". Det er en sangkonkurranse og jeg syns ikke det er nødvendig.

Da Mo var med i X-Factor, var det noen som sa
"- Neste deltaker er da kølschvarte Mo fra eh Hamar"
"-Her har vi mørke Mo med den lyse stemmen"
"-Hvordan føles det å være den bruneste av alle deltagerne Mo?"

De burde klappe igjen.

Ellers, er det så lenge siden jeg blogget at jeg nesten ikke husket hva bloggen min het.
Etter jeg fikk iPhone er jeg knapt på dataen, Wordfeud opptar det meste av tiden som ikke strikkepinnene får og derfor blir det mindre blogging.
I det siste har jeg egentlig ikke gjort så mye heller, er med på alt jeg orker, med de jeg orker - og har stort sett prøvd å gi vennskap til de jeg har følt trenger det mest.

Denne uken har jeg  blitt fridd til og bedt med på date. Ingen av de kan kjenne meg særlig godt, å få med meg på date er jo som å prøve kjøre Trondheim - Oslo uten å passere enn bomvei!
Jeg har også hatt en wakeupcall når det gjelder enkelte, og jeg har tenkt å skrive det bak øret-med ørevoks!

Neste år skal jeg heller skrive bok. Egentlig skulle et av mine blogginnlegg bli med i en bok, men desverre så ble det ikke noe av ser det ut til. Men så lenge det var meningen så er det godt nok for meg. Det er tanken som teller.
Det var ei bok om Utøyahendelsen, av Emma. Den heter "Lever" og dere kan bestille den HER. Diktet 77 Angels har dere jo lest så kanskje det blir med en annen gang. Jeg har lest boken og den er veldig rørende.

Jeg må finne igjen Anne, den slemme morsomme siden av meg har tatt ferie. Jeg savner meg.
Det morsomste jeg har sagt denne uken var faktsik ganske stygt. På programmet på tv2 i går var det om ei dame som hadde fått kreft og ønsket å gifte seg før hun døde eller noe sånt. Så skulle arbeidsgiveren hennes komme med en overaskelse, så jeg foreslo høyt; " Kanskje hun får fri resten av livet?"
Mamma lo, men sa jeg var slem. Hun er vanskelig å forstå noen ganger. Etterpå skremte jeg henne, 2 ganger på rad. Hun lo, og sa jeg var slem da og. Mamma altså.

Vel, nå; Yoghurt, kaffe, strikking og film. Det er søndag og jeg gleder meg til en ny uke!!

Oktoberslutt

Så er høsten kommet, og jeg kjenner det er på tide å tømme hjernen med masse rart før November kommer. En ting jeg har tenkt mye på, eller ikke så mye-men tanken slo meg nå; det ser så vondt ut å ha Adamseple!! 

En annen ting jeg har tenkt på i det siste er at enkelte kler jo å være naken, men så lurer jeg på om det går an å faktisk si det slik, at noen kler å være naken?
På samme måte som om hvis man skriver; ikke ta det jeg skriver så bokstavlig.

Jeg er så innviklet. Men det virker feil ikke sant?

Forleden ble jeg forbannet. Skikkelig. Det handler om sosiale antenner, som vanlig. Igår holdt det nesten på å renne over for meg, og jeg vurderte å rive av Caps Lock-knappen fra dataen, montere den i kjeften og rope råhøyt ut; AAAARRGGGHH!
Men istedet skrev jeg et brev på facebook, uten Caps Lock. Det hjalp. Tror jeg. Det ble iallefall stille nå.

I helgen har jeg spist mye godt. Så mye sjokolade at jeg føler meg som en Pinata! Men jeg kan ikke noe for at Japp er uimotståelig og at Julebrusen er på plass.
Oktober. Julebrus. I dont get it. Dessuten raper jeg usedvanlig mye av Julebrus. Det er lite kvinnelig, men veldig morsomt hvis de kommer uten forvarsel mens man snakker.

Jeg tror jo egentlig ikke at jeg skal få barn, i dette livet. Men her om dagen så tenkte jeg litt på at hvis jeg noengang skulle få så måtte det bli 2 jenter, for jeg vet hva de skal hete. Rita-Linn og Ruth-Tine.
Hvorfor heter ingen det? Det kan jo ikke være fordi det er spesielle navn, for jeg har hørt navn som virkelig sperrer opp ørene mine.
Og en ting til som slår meg nå, enkelte menn har jo kallenavn på juniren sin. Hvis jeg var mann skulle jeg kalt min Feelings. SÅ kunne jeg gått rundt og sagt; No hard Feelings. Herregud, jeg må ha drukket i smug!

Forøvrig så har magen min grodd, men den ser faen ikke ut. Ser ut som ei rompe ovenifra. Og sikkert nedenifra også, men det gidder jeg ikke å sjekke. Selv.
Så nå er det bare å peise på å ut å gå, begynne trene og komme igang med alt. Buksene mine ramler av og jeg lurer på om Nav dekker innkjøp av nye klær ved vektnedgang. Garantert. De er jo greie innerst inn.

Nå ble jeg lei av drittpratet mitt, jeg skriver heller et dikt før jeg hopper i dusjen.

I want to live in Hollywood

and sing a fancy song

With a chorus so spectacular

that everyone sings along

But I really can not sing

I dont know a single note

And I bet a thousand dollars

I would`nt get Simon Cowells vote

Maybe i would sleep with him

to hear him say; You are through

But what a blast; in Vegas style

if he`d rather say; I do!

Snadderbisk!

Kjære Dud(e)

Kjære Dud(e)

Du som er i sengen min

La mitt navn ropes heftig

La meg komme

La min vilje skje

så jeg tror jeg er i himmelen

Gi meg i dag ditt vanlige morrabrød

Forlat ikke sengen for min skyld

Akkurat som jeg ikke forlater den for din skyld

Led inn din fristelse

Frels oss fra den onde fotballen på tv

For alt mitt er ditt

men ikke makten eller fjernkontrollen 

i evighet

(D)amen

Jeg har ikke tid til å blogge så mye for tiden, det er altfor mye å følge med på i tv-verdenen. X Factor i både Usa og England, Dexter, Greys Anatomy og ikke minst Desperate Housewives!
Herregud, det er sannelig bra jeg ikke er i jobb for tiden - da hadde jeg ikke hatt tid til å sett alt dette. 

Til dere som tror det er kjedelig å være sykemeldt så tar dere feil altså. Dere aner ikke hvor utrolig tidkrevende det er å sette opp et tidsskjema for når alle nye episoder kommer ut på nettet, enkelte dager er det opptil 3 serier som må sees. Dette innimellom de daglige gjøremålene som å snu putene i sofaen, legge fjernkontrollen kant i kant med duken, koke te og selvsagt spille Wordfeud på iPhonen.

Spillet har en høy avhengighetsgrad og jeg blir så forbanna når jeg taper at jeg sier ord som ikke er godkjent på Wordfeud.
Jeg elsker iPhone. 

Jeg elsker å endelig kunne bøye meg ned uten å se ut som Frankenstein i trynet av smerter.
Jeg elsker å kunne kjøre bil igjen.
Jeg elsker at det snart er julemat på menyen.

Jeg hater at marsipan og julebrus kommer til å sette selvkontrollen min på en prøve snart. 

Jeg elsker livet mitt. Til tross.

Frekk som faen

Du vet, når du står i kassekø på Bunnprisen og skal kjøpe fersk champignon og dama foran i køen bruker et kvarter på å legge opp all snacksen hun skal ha, på en torsdag? Da er tålmodigheten min ganske dårlig smurt for å si det sånn. Særlig når jeg ser på rævva til dama at hun har spist nok snakcs allerede,  jeg garanterer at hun veide sikkert mer enn halve bilen min.
Jeg var så nære å rope; Move that bus!!!
Sett for mye på Extreme Makeover Home edition i det siste i guess. Dama var seriøst så treg at jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte beherske meg.
Jeg kom meg ut, på bussen og hjem etter legekontroll og det var sannelig bra. 5 minutt etter ankomst leilighet datt buksen min av meg mens jeg sto rett opp og ned. Hadde det skjedd på bussen så hadde jeg kanskje vært død av skam nå.

Så jeg begynte å gruble på hvorfor jeg er mest frekk inni meg. Når jeg er frekk høyt så er det mest til kjente, takke faen for det.
Min personlige favoritt er da jeg synes at min tidligere sjef var litt full av dritprat en dag. Jeg spurte rett ut; "Har du bytta plass på munnen og rævva? Det kommer jo bare drittprat fra deg i dag."
Han lo. Heldigvis. Jeg er altfor snill av og til, men jeg liker det. Jeg liker å være snill men full av faen, og jeg er så glad for at de som kjenner meg vet at jeg mener alt godt selv om jeg av og til sier ting som andre ikke sier høyt.

Jeg har bestilt meg iPhone 4. Så nå kommer jeg til å gå ned enda 7 kilo, for nå må jeg leve på vann og tørre kjeks i månedsvis. Man blir ikke rik av å blogge uten reklame, sponsorer eller med lesere som ikke betaler for underholdningen.
1 krone for hvert innlegg dere liker så ville jeg hatt det ganske greit. Jeg bare nevner det!
Men iPhone 4 måtte jeg ha. Jeg kan rett og slett ikke unngå touch-verdenen har jeg innsett og jeg er dødsjalu på alle appène folk har.

Jeg har laget hjemmelaget pizza. Den er best i verden, litt synd at jeg klarer et halvt stykke og at den holder seg i magen sikkert maks 1 time. Og at det er litt lytt fra doen min inn til stuen. Sukk.
Angående røykeslutten min...jeg har røyket kanskje 5 trekk siden 8. september. Så det er knallbra og jeg vet jeg er snart helt ferdig med den elendigheten. Ulempen er at jeg kjenner alle lukter. ALLE!
Et mennesket hadde sluppet vind på bussen da jeg skulle hjem i dag og jeg kjente den så godt at jeg fikk lyst på røyk. Det var forresten ikke meg altså, jeg har da litt skamvett.

Mens jeg lå på sykehuset fikk jeg masse fint, som nevnt.
Jeg grinte litt da jeg fikk en tegning fra ungene til venninna mi. Skjønne "lillekjæresten" min hadde tegnet til meg, han er 7 år og en sjarmis.  Takk Leander og Carmen!

Til snuppa mi <3

Nå er jeg ferdig med skriving for idag. Tror jeg.

Pretty pretty me!

 

Ikke alle kler smertepumpe, oksygentilførsel og bestefarbriller. Ikke jeg heller.
Men endelig er jeg hjemme, og endelig klarer jeg sitte oppreist i mer enn et kvarter i slengen. Så klart jeg må utlevere alt det ekle fra de siste ukene.

Prosituerte verden over har sagt dette i mange år og nå kan jeg også si det; 

"FY FLATE, jeg er lei av å ligge på ryggen!"

Jeg pleier vanligvis å sove i fosterstilling eller flatt ut på magen, i snart 3 uker nå har jeg bare kunnet ligge på ryggen og jeg savner mer å endre liggestilling enn sigaretter. Ja, for jeg tror jeg har sluttet å røyke - det er iallefall 18 dager siden jeg røyket. Og jeg har gått ned 6 kilo i en svært komplisert slankemetode. Anbefales ikke.

Mange lurer på hvordan operasjonen gikk, den gikk fint - til slutt. Det ble litt drama, for det ble tarmlekkasje inn i buken så det holdt på å gå galt. Men etter et smertehelvete uten like er nå ting på bedringens vei. Jeg ville seriøst heller født et rekkehus enn å kjent de smertene igjen. 

I tillegg, i alt kaoset som oppsto da de skjønte at det var en lekkasje - stappa de en sonde nedi nesen min helt ned til magesekken, mens jeg var våken og tilstedeværende. Jeg burde drukket grønnsåpe etter den seansen, jeg visste seriøst ikke at jeg kunne så mange stygge ord som kom ut av meg da. For ikke å snakke om 8 venfloer på 11 dager, 1 sprøyte i magen hver dag og blodprøver av talentløse berter som aldri traff årene mine hver dag.

Dessuten; jeg hater sykepleiere over som er 50 år. Etter 7 dager skal du hjem samma faen hva du har vært gjennom, så jeg skrev meg ut selv etter 11 dager - da hadde de irritert meg nok med sytinga si over at jeg ikke klarte reise meg opp. Jævla robotarbeidere. Skyld gjerne på køer og arbeidspress, men enkelte av dere burde heller trøkka på vindruer på heltid.

Anyway. Utsikten min var slik: 

 Slik:

 Eller slik:

Magen min er nå herpa sånn at jeg har kan selge alle bikiniene mine til spottpris.

 

Men inni er vi like. På en måte. Det er det som teller. Jeg er fin sier mamma. Og spennende full av arr.
Jeg gleder meg til jeg kan nyse, hoste, le og røre meg uten å få høy puls. Så små gleder ser man først når man mister godene en stund.
Jeg har grint og slitt mye nå, men vet dere; jeg har det bedre enn mange og jeg setter pris på alle de små bra tingene som skjer. I dag klarte jeg dusje alene, og selv om det tok 3 kvarter og jeg var utslitt etterpå så var jeg glad. Lykke kan ikke alltid beskrives, den må kjennes.

Takk til alle som har tenkt på meg disse ukene, takk for blomster, gaver og fine hilsninger på mobil og nett.

Fåkke sove!

Når man er så trøtt at man ikke får sove så er det ille. Men det fins alltid noe verre. Alltid. 

Det som er verre enn å ikke sovne er jo å ikke våkne, så jeg klager ikke. 

Jeg skriver med stor bold skrift for å se godt nok på skjermen, det burde være et tegn på at søvnen er nær!?

Eller, at jeg glemte brillene på nattbordet.
Could be both.

Jeg kjeder meg litt, det er ingen å vekke her heller. Utenom den polske naboen min som skal opp å vekke fuglene snart, før han drar videre på den andre jobben sin som snekker.
Jeg har ikke samvittighet eller lyst til det.

Så hva annet skal jeg gjøre? Hadde det vært flere her kunne vi lekt sisten. Eller (exor)sisten.
Alternativ 2 hørtes morsomst ut.

Det er fordi jeg er overtrøtt antageligvis. 

Jeg vil ha iPhone.

En iPhone lever lenger enn blomster, jeg bare nevner det i tilfelle noen ikke visste det. 

Blomster er finere - men de sovner, i motsetning til meg. Og de våkner ikke heller. Iallefall ikke de som har vært hos meg.

Det fins ikke en ting jeg ikke ville ledd av nå, hvorfor skjer dette når man er overtrøtt? Mister man all dømmekraft eller ler man fordi man vil egentlig grine? 

I morgen kommer jeg ikke til å huske dette innlegget, jeg vedder.

Jeg går å prøver sove igjen, dette blir rett og slett for dumt.

Innlegget altså.
*gjesp*

Jeg teller disse så er det nok.

Domme dag, dommedag!

Nå er jeg ganske så irritert, og jeg regner med at det ikke går over med det første!

Ettersom jeg skal få forkortet tarmene mine med noen inches til uken så tenkte jeg; EN ting skal jeg ha før torsdag, en berlinerbolle!! Så jeg valsa inn på Bunnprisen og sto lenge og kikket beundrende på disse herlighetene før jeg puttet, ikke mindre enn, to stykker i en pose og betalte de med glede og forventning.
Jeg valgte selvsagt de uten fyll, for man trenger jo ikke overdrive og jeg synes dessuten det er ganske kvalmt nå man blir overrasket av syltetøy på den måten.

Vel, jeg setter meg i bilen - kjører ned mot byen mens jeg setter tennene i denne nydeligheten. Jommen sa jeg smør. Eller syltetøy. Før jeg visste ordet av det hadde jeg bringebærsyltetøy i halve kjeften, på haka og på genseren!
Hva i svarte er vitsen? Det sto uttrykkelig at disse var uten fyll, og det er ikke første gangen jeg går på denne smellen. How hard can it be? Legge de på rett plass og spare folk for en slik ubehagelig overraskelse som smaker mindre enn det koster.

Det er nesten så jeg fristes til å sammenligne dette med en annen situasjon hvor man blir overrasket av kliss i munnen bare for at ja... for at man ikke sier fra at det kan komme fyll!
Pappa, hvis du leser dette så er selvsagt dette bare noe jeg har lest og hørt om å sånt.

Jeg liker ikke berlinerbollefyll!
I tillegg begynte det å lyse en lampe i bilen, igjen. Så nå går det nesten ikke an å svinge på rattet. Så nå havner den enten snart på fyllinga eller så må jeg konsentrere meg om å kjøre kun på flyplasser og andre rette strekninger.

Torsdag! Jeg gruer meg ikke, enda. Jeg gleder meg til å få masse morfin gratis, gå ned noen kilo uten å streve, bli stelt og dullet med og ikke minst til å se hvor mange blomster og konfekt rommet mitt fylles med.
Jeg skal ha med meg dataen og kommer til å legge ut daglige bilder av sårskifter og andre uinteressante ting. Neida. Eller jo, hvis jeg kjeder meg nok.

Jeg skal lage mat. Noe må til for å fjerne smaken av bringebærfyll. Dumme dumme Bunnpris.

Ordtak fra Annemunn

Keep your friends close and your remote control closer!

Jeg vet ikke helt om jeg skal gå en tur til eller se en film. Tenk å ha så store problemer. Jeg gikk tur tidligere i dag, jeg er sikker på jeg lignet litt på Julie Andrews fra en scene  i Sound of Music mens jeg tok en powerwalk langs asfaltarbeidernes arbeidsplass og sugde inn den siste resten av blomsterlukt.
Etterpå, i dusjen, lignet jeg kanskje en smule på Janet Leigh fra den berømte dusjscenen hennes - da jeg innså at jeg ikke var alene på badet. Verdens minste edderkopp hadde inntatt angrepsposisjon på en av flisene.
Gjett om han ble paff da jeg utførte et Delta-angrep med en liten dæsj med Lano og varmvann. In your face, bokstavlig talt.
Long live the Queen!


Men nok om edderkopper.
Nok om alt egentlig. Jeg fikk skrivesperre og det kribler i magen. Det kan være luft, men kan også være noe annet. Det kjennes ut som sommerfugler, men det er da vitterlig høst nå.
Ok, jeg gir opp - alt blir bare rot!

Skjønner ikke hvorfor jeg akter å poste dette innlegget men det gikk en liten jævel gjennom meg.

Kos dere med denne da, jeg får liksom ikke nok.

Irene kommer

Det handler altså ikke om hårfarge. Av og til kan man bare mistolke ting fordi man har hodet fylt med rosa skyer og fuglesang. For eksempel.
Men altså, jeg innrømmer lett når jeg driter på draget. Ikke alle har denne egenskapen, har jeg sett eksempler på opptil flere ganger.
Så, idag da jeg leste på nyhetene at "Irene kommer til New York" trodde jeg seriøst at dette var en møkka kjedelig reiselivsnyhet om folk fra Irland som reiste til Usa.
Jeg tok skikkelig feil kan man si. Men litt morsomt var det jo. Mistolkingen altså, lite gøy med den Irene de siktet til vil jeg tro.

Som ei jeg kjenner ganske godt, som for mange år siden så rulleteksten etter en film og kommenterte at hun hadde sett veldig mange filmer med den samme skuespilleren i den siste tiden. Han het Also Starring. Det var ikke meg det altså, men kunne sikkert like gjerne vært det.

Det er en bra egenskap å våge å drite seg ut, og å kunne le av det etterpå. Men hvis du er en av de som tråkker i en salat og sier eller gjør noe som du burde skjønne er helt på trynet - så kan du faktisk prøve å rette på skaden. Når skjeden allerede er skadd - eller skaden allerede er skjedd, så vinner man lite kred hvis man sitter på sin høye hest og tror man er "noe".
Jeg driter i hvor smarte folk er, hvilken utdannelse de har, hva de jobber med eller hvem de henger med. Men hvis man ikke har de elementære egenskapene for å fungere normalt sosialt sett så kjenner jeg at jeg blir imponert, på en negativ måte.

Så gjør som Jesus, kryp til korset om du driter på leggen. Syns jeg ser Jesus med drit på leggen.
Jeg er forresten ikke spesielt kristen, men til himmelen skal jeg.

Peace out! 

BikerFAEN!

Idag skulle jeg kjøre Ranheimsveien, noe som egentlig burde være en lite sinnefremkallende hendelse. Helt fra Grilstad til langt pokker forbi skolen har de brukt millioner på sykkelvei. Wellspent money? Not so very. Føler egentlig jeg har sagt dette før, men i tilfelle bekrefter det hvor lite dere lærer.

På rad og rekke sykler dere, jævler, på veien! Bilveien. 2 meter nedenfor sykkelveien.
Det er ganske vanskelig å kjøre forbi dere, ettersom dere er i flertall og dere ikke engang flytter dere når man prøver å montere på støtfangeren sin - i fart - på bakskjermen deres. Dessuten er veien smal i utgangspunktet, for ikke å glemme humpete.
De har jo holdt på med veiarbeid sånn cirka i hundre år der nå og er man dristig nok til å kjøre forbi kan man enten meie ned en skoleunge, krasje med en dampveivals eller i beste fall; treffe en av dere som tydeligvis syns at sykkelveien er skapt for barnevogner og/eller gåstoler. Så da må man ligge bak dere å se på de ekle stramme tightsene deres som blir mer og mer irriterende for hver meter man må se på dem, og kjenne at kroppstemeraturen stiger i takt med trampinga deres.

Så på en ganske høflig og sindig måte vil jeg med dette be dere syklister som er bokstavlig talt overalt;
Se til helvete å bruk den jævla sykkelveien de bygde sånn at folk skal slippe å få lyst å stappe sykkelpumpa deres opp i rassen deres i 40 km/t uten å ta av dere de stramme sykkelbuksene først engang!

Jeg er fristet til å bruke litt krassere ord men vil ikke virke usaklig heller.

Men ellers er det en bra dag. Det hjelper å telle til 10.
Teller igjen.
Nå er jeg blid igjen.

Nå altså, er det nok! (?)

På venterommet i dag satt det 2 stykker og diskuterte dagens blowout-tema. Jeg ble så provosert at jeg var så nære på å reise meg opp å rope til dem med Rammsteinstemmen min at de snart måtte holde kjeft.
Ettersom jeg, faktisk, er godt oppdratt stappa jeg heller fingrene i ørene og begynte å vugge mens jeg nynnet på refrenget til Cornelis Vreeswijks Turistens klaga!
Jeg gjorde egentlig ikke det siste der, men jeg hadde lyst til det for det hadde vært veldig kult, jeg gjorde bare noe så kjedelig som å lese videre i et urgammelt Tara som lå der og prøvde å ignorere dem.

Men poenget. Folk er litt for hysteriske i forhold til rekonstruksjonen til det som skjedde på Utøya og tar litt mye av for å gjøre det til enda en forbrytelse at politiet kom for sent frem.
Altså; jeg syns utrolig synd på alle de rammede og pårørende i denne saken og hjertet mitt blør litt hver dag for alt de måtte gjennom. Men skal man ikke sette seg ned å puste litt med magen nå?
Selvfølgelig må politiet få gjennomføre en rekonstruksjon, og da mest logisk på gjerningsstedet.
Og selvfølgelig hadde det ikke vært utrolig lobotomert å opplyse om tid og sted for dette til alle og enhver? Tror dere seriøst ikke at av alle som da hadde visst dette hadde det vært minst èn Wannabehero som hadde gjennomført et attentat mot mannen så mange påstår de vil drepe med bare hender?
Personlig vil jeg at han skal leve og forhåpentligvis en dag føle anger for hva han har gjort.

Hvordan skal vi kunne lære mest mulig om hans syke tankegang om vi ikke lar han leve, i et bur selvsagt, slik at vi kanskje kan forhindre at noe slikt gjentar seg? Om noen plaffer ham ned vil vi stå der med altfor mange ubesvarte spørsmål og det tror jeg de fleste er enig i.
Ja det var kjipt for de som så ham på vei over til rekonstruksjonen med båt, og for de som så bilder av at han sto med laddegrep i avisen - men kjære meg, hva med å blunke skikkelig lenge sånn at dere ikke ser? Det blir som å klage på hvor kjedelig Nrk er istedet for å bare bytte kanal. Hvis man kjøper avisen eller åpner nettsiden til en avis så må vel alle skjønne at man kan risikere at det er et bilde eller 14 av ham, og da må man heller la disse tingene være da.
Dessuten kan man ikke skånes for alt i verden, og hvis pårørende vil vite nøyaktig hva som skjedde med sine kjære så må faktisk dette til.
Enkelte mener både at CIH er teit fordi han mener vi ikke skal bruke så mye ressurser på etterforskningen fordi han mener at kanskje detaljene kanskje ikke er bra for pårørende, i tillegg til at de syns det er tragisk at ABB var med på rekonstruksjonen nettopp for å finne ut  mer om detaljene. Kan dere ikke bestemme dere for hva dere egentlig synes and stick with it? Det CIH sa var unødvendig å si høyt men man kan lese mellom linjene og heller prøve å ikke satanisere alt folk sier. Siv Jensen fikk også gjennomgå for en uttalelse rett etter hendelsen som var tatt ut av kontekst og som startet en slags heksejakt på alt folk sier som kan være feil for noen i denne saken.

Synes også det begynner å bli litt for mye teorier om hvor fort politiet kunne kommet til Utøya. Hva med å se helheten og huske at han tross alt sprengte ei bombe ved Regjeringskvartalet først, kanskje muligens litt for å avlede politi for å få fritt spillerom til Utøya.
Selvsagt hadde det vært flott om de hadde kommet dit tidligere og flere liv ble spart, men nå er det desverre slik at sånn ble det ikke og jeg tror ikke det hjelper noen at man gjør politiet til en syndebukk nummer 2 for dette. Vi må heller lære av det som skjedde og innse at selv om mye kunne vært anderledes så må vi se denne særdeles spesielle dagen for det den er; en tragedie. En vi kan lære av og helst ha bare den ene syndebukken for. Å begynne slik tendensen er nå føler jeg blir bare et bredere smil til en viss en. Mulig jeg tar feil, men det er faktisk lov å mene.

Når jeg leser gjennom dette høres jeg sint ut, men jeg er egentlig bare oppgitt altså. Mange sier vi må gå videre, og selv om jeg synes det høres så kaldt ut - så må vi jo faktisk det.
En nettavis i dag hengte til og med ut en eiendomsmegler fordi de skal ha boligvisning på søndag. Søndag er sørgedag for tragedien. Personlig syns jeg ikke man skal henge ut noen for å leve videre og synes de som "glemmer" at det er sørgedag må få gå på cafè, kino, visninger og kiosken også denne dagen.

Blir litt rørt av denne sangen egentlig, alle har vel den litt i hjertet sitt:

Count your blessings?

Ikke for å skryte men å telle mine "blessings" de siste 5 årene tar like kort tid å telle som å svelge. Et par av disse blessingene kunne jeg vært foruten også uten å gå noe nærmere inn på det. Hvis noen følte seg truffet nå så er det jo sannelig bra at noen traff.

Jeg liker meg selv best når jeg våkner alene og jeg kan med sikkerhet si at det skal jeg fortsette med. Ikke fordi jeg nødvendigvis må, men fordi jeg vil. Og kan. Følelsen av å ligge på skrå i dobbeltsengen i stjernestilling uten å måtte ta hensyn til andres ben og armer er ganske behagelig.
Lese så lenge jeg vil om natta, høre musikk uten grynting, bytte dyne om natta når det passer meg, våkne kun av min egen snorking og ikke minst slippe bli vekket av vekkerklokken til en stakkar som skal på jobb mens jeg tilbringer dagen løpende mellom dassen, senga, sykehus og sofaen.

Ja jeg er litt ironisk altså, men ikke mer enn at jeg klager ikke på singeltilværelsen. Jeg skal ta en Carrie jeg, bare være meg til Mr Big dukker opp. Understreker at jeg i utgangspunktet ikke tenkte koffert i forrige setning, før jeg tenkte at det gjorde sikkert noen av dere.

Men det jeg egentlig skulle frem til var at det meste i livet er blessings vel? Det skjer dumme ting hver dag, og man opplever situasjoner som i presens kan føles uoverkommelige - men da må man sette seg ned og puste med magen. For alt har en tendens til å ordne seg når presens blir til fortid. Og av og til tror jeg sannelig at det er sant at ingenting er så vondt at det ikke er godt for noe. Som når man har de verste luftsmertene i magen og vrenger seg som en orm på gulvet, hvor godt er det ikke når lufta går ut, hæ? Da lærer man, igjen; aldri hold på noe som vil ut.
Forleden sto jeg i busskuret ved der jeg bor, så kom det en svær stær flygende for å skremme meg. Dumme stæren fløy rett inn i glassveggen og fikk klemt ut et par skjeer. "Jaja, så fikk han i det minste dritt idag" tenkte jeg. Den fløy videre etterpå altså, litt merkelige retningsvalg de første vingeslagene men.

Så moralen er at selv om man går, eller flyr, på veggen så er det bare å flakse videre. Man kommer dit man skal uansett og når jeg har det kjipt så går det heldigvis fort over fordi jeg vet; det blir likar i morra!


Denne gutten er fantastisk morsom og skjønn:

Omg

Idag ble jeg mektig fascinert. Gå til denne siden; trykk her. Dette er første av hele 42 kapitler av Ernest Wrights novelle Gadsby. Så trykker du ctrl + F og søker etter bokstaven E.
Spoiler, eller for deg som ikke giddet trykke - det finnes ikke en eneste E i hele novellen! Bra jobba, og deilig å se at andre før meg har hatt for mye fritid.
Hadde blitt desto mer imponert om en fra Hawai klarte det.


Dessuten, hvis man teller på engelsk så må man telle jævlig langt før man finner en A. (Altså skriftlig, for de som skal kverulere)
Hvis du har skikkelig god tid kan du godt prøve.
(Hvis du ikke gidder finner du svaret her. )
Hvis ikke kan du heller prøve å slikke deg på albuen, det finner du fort ut at det ikke går.

Menns peniser er i snitt like lange som børsten på en normal tannbørste ganger 3, og hvis du er så ekkel at du går å tester dette; please, dont let me know. Og kjøp deg ny tannbørste. Hvis du bruker en annens; oppsøk lege!

På Facebook har jeg dessuten opplyst om min fascinasjon for koalaens forplantningsorganer. Jeg syns det var morsomt. Jeg er snål. Dessuten fant jeg en video på Youtube jeg lo meg skakk av, vær så snill å si det ikke er bare meg? De lydene. Priceless.





Vel, jeg skal legge meg. Det kan godt være jeg er overtrøtt.

Spiderwhisperer

Hah, Cesar Millan - jeg skal bare fortelle deg èn ting; jeg gjør med edderkopper ting du aldri kan gjøre med en hund. Idag fikk jeg en edderkopp til å løpe vekk fra meg i skrekk mens jeg jeg hvisket søte små ord til den. Egentlig ropte jeg; DIE MOTHERFUCKER mens jeg spraya Bio fra Jernia på den, men jeg tenkte kanskje dyrevernere hater meg hvis de så dette. For de leser bare halve setninger sant?
Svært få har jo skjønt at edderkopper ikke er dyr, men Udyr!

Hvis jeg ser en edderkopp på kveldstid bruker jeg i tillegg Darth Vader-stemmen min mens jeg hvisker høyt Spellcasten min til den, da blir den enda reddere og sender hemmelige bølgemeldinger til vennene sine sånn at de holder seg langt borte. Så for meg blir det nesten Two for the price of one egentlig.
Og Solveig, hvis du leser dette, kan du være så snill å klappe den edderkoppen du poster bilde av på Facebook titt og for ofte, skikkelig hardt på ryggen?

Mens jeg skriver dette er jeg rusa på Paracet. Etter at tannlegen gjorde det innhogget og forsynte seg med en jeksel og en visdomstann idag så kjenner jeg at tannleger faktisk er over måser på hatlista mi.
Eller kanskje på samme plass som de som bestemmer at når man må trekke tenner på grunn av sykdom så får man ikke refundert mer enn hva salami koster.
Jeg vurderer seriøst å skrive et krasst formulert brev til helseministeren! Tarmene mine skal de ta gratis liksom, mens tennene mine må jeg betale tusenvis for at de skal fjerne, hva skjedde med logikk og fornuft på veien inn til Stortinget?
Jeg var så redd til tannlegen at jeg begynte med det vanlige; si masse teite ting.
Som vanlig, når jeg er til tannlegen, ba jeg ham om å hele tiden si "Nå er det cirka 20 sekund igjen bare". Men han sa at det kom til å ta mye lenger tid enn det. Så jeg sa; "Bare lyg". Etter en stund sa han "Nå er det bare 5 - 10 minutter igjen."
Så jeg sa "Skulle du ikke lyge?" - med 2 hender, en tang og et sugeredskap i kjeften. Skjønner ikke hvordan han skjønte hva jeg sa hele tiden.
Da han ba tannlegesøsteren suge litt ekstra så lo jeg. Både fordi jeg var nervøs og fordi jeg liker sånn teit humor. Selv om jeg lo trengte han ikke å ta dobbelt honorar da jeg gikk, så morsomt var det faktisk ikke.

Skulle nesten tro jeg hadde drukket jabbsaft for jeg klarer ikke stoppe å bable, så derfor stopper jeg nå før neste Paracet. Litt i tvil om hva som hadde kommet ut etter den.

Gud, hvis du leser dette: gidder du be TV3 slutte med så mye reklame?

Enda en med Darth Vaderstemme:

Words, my English

So, Americans!
How come you put words in other words making the original word so, well - weird sometimes?
We all heard that you managed to put fun in funeral, and lie in believe. So I started cooking.

Why is there gas in orgasm?
Why is there aid in getting laid? (Btw, I see that one)
Why is there ex in example? ( Damn, I see that one too)

I`m totally missing my point here so I`ll move on. I sometimes mispronounce words when I speak English. Like yesterday I was talking about the movie with Anthony Hopkins, you know; The Silence of the Lamps!
Then it hit me, I keep doing that, saying pretty ridiculous things wich make me sound like I have some kind of speakingdisorder.
But what if, just what if - my (mispronounced) movies turned out to be a box office?

Wouldn`t you like to see:

• Rise of the planet of the babes
• Dances with vulvas
• The return of the mommy
• Batman beggin
• Poke a hot ass
• Rash Hour 1, 2, 3
• Beverly Hills cock
• Bridget Jones` diarrhea
• The English Patience

This is totally a proof that I have to much spare time, but seriously I`ve notised that Americans self have problems pronouncing your own words:



I feel obligated to write in English every other year, because of my beautifull friend Vicky and the hotlooking guys that comes along with her on my Facebook friends list. Keep`em coming Vicky, one lovely day one of the gays will marry me. Or do you say guys? See, I hate this.

I`ll find a dictionary. 

Sunday bloody sunday

Èn ting er sikkert; kjedsomhet er effektivt. Det kan jeg konstatere etter å ha vasket kåken, klær og alt jeg egentlig skulle gjøre i går istedet for å være sosial. Mitt eget selskap er såpass interessant til tider at jeg lurer på om jeg hadde klart meg bedre i et isolat enn enkelte andre.

Innimellom gulvvasken og flytting av rot så jeg U2 live fra Sydney, jeg grep meg selv i å synes Bono er mye mer opphissende i Mac Phisto-outfitten sin enn i skinnklær. Men nå har jeg vel aldri vært kjent for å være tradisjonell?
Uansett, mens vekten går ned uten at jeg trenger gå en kilometer så tenkte jeg at jeg skulle ta på meg joggebuksen og joggeskoene og rett og slett kjøre meg en tur. Bilmusikk og manuellgiring er også en slags forbrenning og jeg må uansett på butikken å kjøpe ost. Dessuten er garasjeportåpneren ødelagt så jeg må faktisk åpne og lukke den manuellt for tiden, hvilket betyr et enda større kaloriforbrenningsnivå enn før.

Igår kveld hadde jeg en kanskje-synsk opplevelse. Jeg måtte rykke ut å kjøpe en sjokolade fordi jeg hadde ikke spist det på sånn cirka altfor lenge. Mens jeg cruiset over Elgeseter bru med munnen full av Perle fra Nidar så tenkte jeg; hvis jeg blir stoppa i promillekontroll nå så skal jeg være glad det ikke var 12 timer tidligere og for at det ikke var karbokontroll.
Idet jeg svinger opp forbi Nidarosdomen er det sannelig promillekontroll der! Jeg rulla ned vinduet og med munnen full av sjokkis sa jeg at jeg kunne blåse straks jeg hadde tygd ferdig og at jeg håpet at apparatusen ikke målte karboer. Han lo litt men trodde sikkert jeg var full så han ba meg blåse mens han sjekket førerkortet mitt. Vedder på han lurte på hvorfor jeg hadde klippet meg bob da han kikka på bildet mitt.
Jeg fikk kjøre videre selvsagt.

12 timer tidligere hadde jeg neppe fått kjørt videre uten håndjern og blålys. Snakk om å drikke til gangs når man har sjansen. Fredag inntok jeg mer enn et utdrikningslag gjør samlet, men artig - det var det!
Ikke fullt så artig igår men jeg klarer å se humoren i det å irritere seg over at en lett pute kan bråke SÅ mye når den detter ned på gulvet også.
Lenge til neste gang. Jeg vedder på det altså. Ikke mye, men litt.

Vel, poff!

77 angels

Do you notice that the hate

you were trying to spread.

Died with your victims

and made us love instead.

Innocent children,

men with no gun.

Its foul play with no heart 

not a war you have won.

Parents are grieving

even your very own.

The sound in your ears 

is your mother`s moun

I bet you felt like a god

when you made them angels in the skies.

All you ever will be

is a devil in disguise.

De små ting

Jeg har alltid vært ganske snill, men i det siste har jeg lagt ekstra merke til de små tingene jeg selv gjør - som er større for de som merker de. Kan hende at jeg gjør mer små ting nå enn før 22. juli - eller så bare har jeg blitt mer oppmerksom på at slike ting gjør faktisk dagene bedre, for meg og andre.
Små ting som at i dag ga jeg bort parkeringslappen min til ei dame fordi jeg hadde beregnet altfor mye tid hos legen. Jeg slapp frem en fyr (som var elendig til å kjøre) i en rundkjøring, istedet for å banne, gi gass og holde på retten min. To hendelser med snillisme på bare noen timer, og dagen er enda ikke over!

Jeg tror at hvis alle hadde snillismen med seg alltid så ville mange flere ha bedre dager, det skal ikke så mye til før man gleder en annen og man vet jo selv hvor glad man blir når andre gjør små ting som egentlig er ganske store. Det er jo Kardemommeloven - men jeg skulle ønske den var iboende i alle og ikke en lov man skulle huske å følge. Liksom. På en måte.

Så noe, enda mer, hverdagslig; I går kveld sovnet jeg med mp3spilleren i øret. Mener selvsagt med øreproppene som hører til den i ørene, ellers hadde jeg vel knapt fått sove. Men anyway; den siste sangen jeg hørte før jeg sovnet var Insomnia med Faithless. Ironisk hva?
Dessuten drømmer jeg utrolig mye rart for tiden, ei natt drømte jeg om en jeg var sammen med for ørten år siden, natta etter drømte jeg om skyting og vonde ting, natta etter var jeg gravid. Ønsker jeg var drømmetyder.
Ønsker også jeg var frisk, for jeg syns kanskje magen min er litt ekstra lumpen for tiden. Men jeg skal være glad for at jeg kan kjenne smerte, tenk på de som har CIPA. Eller enda verre; de som har dette.

Til sist har jeg en oppfordring, kan NOEN fortelle meg hvordan Stevie Starr klarer det han gjør?? Jeg blir nesten litt uvel av å gruble på dette og jeg er redd jeg kommer til å prøve det han gjør for å finne ut av dette. Skulle tatt seg ut at jeg måtte inn på sykehuset for å fjerne en mobil fra tarmene i tillegg. Så hvis noen kan si hva han gjør så er jeg ganske takknemlig.