MEN TANKENE MINE FÅR DU

10. august 2011

Words, my English

So, Americans!
How come you put words in other words making the original word so, well - weird sometimes?
We all heard that you managed to put fun in funeral, and lie in believe. So I started cooking.

Why is there gas in orgasm?
Why is there aid in getting laid? (Btw, I see that one)
Why is there ex in example? ( Damn, I see that one too)

I`m totally missing my point here so I`ll move on. I sometimes mispronounce words when I speak English. Like yesterday I was talking about the movie with Anthony Hopkins, you know; The Silence of the Lamps!
Then it hit me, I keep doing that, saying pretty ridiculous things wich make me sound like I have some kind of speakingdisorder.
But what if, just what if - my (mispronounced) movies turned out to be a box office?

Wouldn`t you like to see:

  • Rise of the planet of the babes
  • Dances with vulvas
  • The return of the mommy
  • Batman beggin
  • Poke a hot ass
  • Rash Hour 1, 2, 3
  • Beverly Hills cock
  • Bridget Jones` diarrhea
  • The English Patience
This is totally a proof that I have to much spare time, but seriously I`ve notised that Americans self have problems pronouncing your own words:



I feel obligated to write in English every other year, because of my beautifull friend Vicky and the hotlooking guys that comes along with her on my Facebook friends list. Keep`em coming Vicky, one lovely day one of the gays will marry me. Or do you say guys? See, I hate this.

I`ll find a dictionary. 







7. august 2011

Sunday bloody sunday





Èn ting er sikkert; kjedsomhet er effektivt. Det kan jeg konstatere etter å ha vasket kåken, klær og alt jeg egentlig skulle gjøre i går istedet for å være sosial. Mitt eget selskap er såpass interessant til tider at jeg lurer på om jeg hadde klart meg bedre i et isolat enn enkelte andre.

Innimellom gulvvasken og flytting av rot så jeg U2 live fra Sydney, jeg grep meg selv i å synes Bono er mye mer opphissende i Mac Phisto-outfitten sin enn i skinnklær. Men nå har jeg vel aldri vært kjent for å være tradisjonell?
Uansett, mens vekten går ned uten at jeg trenger gå en kilometer så tenkte jeg at jeg skulle ta på meg joggebuksen og joggeskoene og rett og slett kjøre meg en tur. Bilmusikk og manuellgiring er også en slags forbrenning og jeg må uansett på butikken å kjøpe ost. Dessuten er garasjeportåpneren ødelagt så jeg må faktisk åpne og lukke den manuellt for tiden, hvilket betyr et enda større kaloriforbrenningsnivå enn før.




Igår kveld hadde jeg en kanskje-synsk opplevelse. Jeg måtte rykke ut å kjøpe en sjokolade fordi jeg hadde ikke spist det på sånn cirka altfor lenge. Mens jeg cruiset over Elgeseter bru med munnen full av Perle fra Nidar så tenkte jeg; hvis jeg blir stoppa i promillekontroll nå så skal jeg være glad det ikke var 12 timer tidligere og for at det ikke var karbokontroll.
Idet jeg svinger opp forbi Nidarosdomen er det sannelig promillekontroll der! Jeg rulla ned vinduet og med munnen full av sjokkis sa jeg at jeg kunne blåse straks jeg hadde tygd ferdig og at jeg håpet at apparatusen ikke målte karboer. Han lo litt men trodde sikkert jeg var full så han ba meg blåse mens han sjekket førerkortet mitt. Vedder på han lurte på hvorfor jeg hadde klippet meg bob da han kikka på bildet mitt.
Jeg fikk kjøre videre selvsagt.

12 timer tidligere hadde jeg neppe fått kjørt videre uten håndjern og blålys. Snakk om å drikke til gangs når man har sjansen. Fredag inntok jeg mer enn et utdrikningslag gjør samlet, men artig - det var det!
Ikke fullt så artig igår men jeg klarer å se humoren i det å irritere seg over at en lett pute kan bråke SÅ mye når den detter ned på gulvet også.
Lenge til neste gang. Jeg vedder på det altså. Ikke mye, men litt.

Vel, poff!

2. august 2011

77 angels







Do you notice that the hate
you were trying to spread.
Died with your victims
and made us love instead.

Innocent children,
men with no gun.
Its foul play with no heart 
not a war you have won.

Parents are grieving
even your very own.
The sound in your ears 
is your mother`s moun

I bet you felt like a god
when you made them angels in the skies.
All you ever will be
is a devil in disguise.




1. august 2011

De små ting





Jeg har alltid vært ganske snill, men i det siste har jeg lagt ekstra merke til de små tingene jeg selv gjør - som er større for de som merker de. Kan hende at jeg gjør mer små ting nå enn før 22. juli - eller så bare har jeg blitt mer oppmerksom på at slike ting gjør faktisk dagene bedre, for meg og andre.
Små ting som at i dag ga jeg bort parkeringslappen min til ei dame fordi jeg hadde beregnet altfor mye tid hos legen. Jeg slapp frem en fyr (som var elendig til å kjøre) i en rundkjøring, istedet for å banne, gi gass og holde på retten min. To hendelser med snillisme på bare noen timer, og dagen er enda ikke over!

Jeg tror at hvis alle hadde snillismen med seg alltid så ville mange flere ha bedre dager, det skal ikke så mye til før man gleder en annen og man vet jo selv hvor glad man blir når andre gjør små ting som egentlig er ganske store. Det er jo Kardemommeloven - men jeg skulle ønske den var iboende i alle og ikke en lov man skulle huske å følge. Liksom. På en måte.

Så noe, enda mer, hverdagslig; I går kveld sovnet jeg med mp3spilleren i øret. Mener selvsagt med øreproppene som hører til den i ørene, ellers hadde jeg vel knapt fått sove. Men anyway; den siste sangen jeg hørte før jeg sovnet var Insomnia med Faithless. Ironisk hva?
Dessuten drømmer jeg utrolig mye rart for tiden, ei natt drømte jeg om en jeg var sammen med for ørten år siden, natta etter drømte jeg om skyting og vonde ting, natta etter var jeg gravid. Ønsker jeg var drømmetyder.
Ønsker også jeg var frisk, for jeg syns kanskje magen min er litt ekstra lumpen for tiden. Men jeg skal være glad for at jeg kan kjenne smerte, tenk på de som har CIPA. Eller enda verre; de som har dette.

Til sist har jeg en oppfordring, kan NOEN fortelle meg hvordan Stevie Starr klarer det han gjør?? Jeg blir nesten litt uvel av å gruble på dette og jeg er redd jeg kommer til å prøve det han gjør for å finne ut av dette. Skulle tatt seg ut at jeg måtte inn på sykehuset for å fjerne en mobil fra tarmene i tillegg. Så hvis noen kan si hva han gjør så er jeg ganske takknemlig.



29. juli 2011

Fonetikk


Jeg husker da jeg var mindre og ikke var så stødig i engelsk, da sang jeg som regel et ord som lignet fonetisk på det rette ordet men som ikke hadde en særlig betydning. Ingen betydning faktisk.
Verre var, og er det med sanger på språk vi ikke kunne hverken da eller nå.
En sang som var megapoppis da jeg var yngre sang jeg fonetisk ganske bra og kom på at jeg måtte friske den opp litt.
Og selvsagt dele med dere. Syng med, imponer på nesten 80-tallsfest. Den fonetiske teksten står under og jeg tipper du blir imponert selv.
Hvis noen mistenker at jeg kjeder meg litt så kan jeg informere om at dette er helt riktig. Jeg bruker opp litt tid mens episode 22 av sesong 4 på PB ruller i bakgrunnen. Jeg kjeder meg så sjelden at jeg kan ingen andre måter å bruke tid på enn slike meningsløse ting.




Samen i sanga
Mimmi a sambve
Ni kami sane anni mitto
Mi pami takki to mipa
Saman i sanga
Ni mimmi a sang anni samve
Mi pami sane anni mitto
Mi pami takka to mi paa

Alane maji momawe
åtti sangve å maje
Alane maji momawe
åtti sange å maje
Veia senawe
Veiana mettamow

Eeeeejejej
Eeeeejejej

Sanmen i sanga
Oooooho
Mimmi a sambve
Ni kale sane malle mitto
Mi pami takki to mi paa
Alane maji momawe
åtti sange å maje
Alane maji momawe
åtti sangve å maje
Veia senawe
Veiana mettamow

Mamma kanni kassa
Nemma kam sækba
Mamma kanni kassa 
Nemma kanna ka
Mamma kanni kassa
Nemma kam sækba
Mamma kanni kassa 
Nemma kanna ka

Alane maji momawe
åtti sangve å maje
Alane maji momawe
åtti sangve å maje

Alane maji momawe
åtti sangve å maje
Alane maji momawe
åtti sangve å maje
Veia senawe
Veiana mettamow












28. juli 2011

I need a Prison Break!!!





Etter å ha sett snart 4 hele sesonger av Prison Break på bare 2 uker kjenner jeg at jeg håper på et mirakel siden jeg så serien forrige gang. Ble brått skikkelig lei av å se disse herrene løpe rundt å gjøre ting man selvsagt bare klarer på ja; film.
Jeg håper nå filmmiraklenes tid ikke er forbi og at de i neste episode havner i ei celle uten nøkkel så jeg slipper se de siste episodene. Jeg kan jo ikke bare ikke se ferdig heller liksom, selv om jeg har Band of Brothers liggende klar til beskuelse etterpå.

Det har faktisk vært ganske godt å se på noe annet enn tragisk tv de siste dagene, kjente det ble for mye trist og vondt. I tillegg har jeg blitt ganske mye mer skvetten enn jeg var, jeg holdt på å flaue meg skikkelig ut på Solsiden forleden. Sto å venta på noen utenfor Meny da det kom et kjempesmell fra en sånn der maskindrevet lekebil ungene kan sitte på inni, som er gratis og som rører på seg og får ungene til å le. (Puh, ønsker det fantes et kortere ord for den gjenstanden)
Anyways, jeg kjente jeg stivnet og skulle akkurat til å hyle og tisse en skvett da jeg skjønte at det var bare et hjul på lekebilen som smalt da det løsnet i fart. Jeg er glad jeg ikke rakk alt jeg tenkte å gjøre, og lurer på om folk hadde klandret meg da? Tror ikke de i kassen på Meny hadde gjort det iallefall, for de skvatt like mye selv. Tror sannelig jeg så en som tissa på seg også, men det var kanskje den ungen som satt i bilen. Den hadde bleie i tilfelle. Jeg rakk ikke se alt etterpå, jeg gikk egentlig fort og kjente at jeg ikke var helt klar for store folkemasser.
(Ingen ble forresten skadet i denne episoden, og ungen fikk masse klemmer og trøst av mammaen sin etterpå)


Jeg har tidligere nevnt at jeg har ikke er så spesielt glad i smalltalk.
Derfor finner jeg det rimelig å nevne at jeg ikke liker bigtalk heller. Som når folk skal fortelle en historie som i utgangspunktet er kort, men inneholder så mange unødvendige digresjoner og detaljer at man mister tråden helt. 8 minutt etter de startet lurer man bare på hvordan de klarte å få historien om da de snubla i kinokø (som sikkert tok 14 sekunder) til å vare i 8 minutter.
Det var forøvrig en fiktiv snublehistorie. Man pleier da vitterlig å gjøre en lang historie kort - ikke omvendt!
Hvis man klarer å få historien lengre enn realiteten mens den likevel er morsom og/eller interessant så er det greit altså, men anbefaler folk å tenke før de forteller alt, for mye.


Nå ble jeg lei av pjattet mitt men fikk iallefall ut litt annet.


27. juli 2011

Bare så det er sagt





Jeg blir litt lei av disse beskjedene om at vi må fjerne flagget vårt fra profilbildene på facebook.
Hvorfor i alle dager skal vi det? Bryr vi oss egentlig om hva han mener om at vi har dem der eller hvorfor han tror vi har de der? Eller er det viktigste at vi selv vet at vi gjør det for å vise samhold i denne tiden?
Hvis vi skal bry oss om hva han kanskje tenker så er vi svakere enn den styrken vi skal vise at vi har inni oss. Skal vi slutte å gå med flagg på 17.mai også? Dere er noen tøysekopper.

I tillegg blir enkelte irriterte for at folk leser manifestet hans, for da gjør vi jo det han ønsket. Igjen; er ikke å det også å vise svakhet? Kan vi ikke heller vise at vi ikke blir påvirket av hans meninger og budskap i det hele tatt, ved å kunne lese uten å bli påvirket i hans tankeretning? Om 1 million mennesker leser dette og bare rister på hodet fordi vi synes det er uforståelig og helt mot vår egen tro og egne meninger er ikke det bedre da, hvis dere er så opptatt av hva han tenker?
Det blir litt som de som gir ut telefonkatalogen, ingen bruker vel den lenger? Den kommer i posten - vi vet hva som står der - men bryr oss ikke. Different but the same?

Og i disse dager synes jeg folk skal være ekstra forsiktig med å "glemme" kofferter, bager og pappesker overalt. Ser Oslo S er evakuert nå og det er sikkert noen som har vært uansvarlig igjen. Tenk alle de ressursene som går med på slikt som kunne blitt brukt til annet i disse dager. De som med hensikt setter igjen slikt for å være "interessante" burde blitt sperra inne ei stund.

Og dere som er lei av å se trynet hans og høre navnet hans, dere kan faktisk bytte kanal, ikke lese osv. Det er bare å innse at han aldri kommer til å bli glemt, og de som sier vi skal glemme ham og ignorere for ikke å gi ham det han vil; det er nesten umulig. Han vil alltid huskes, uansett hvor dumt mange syns det er. Og navnet hans er jo der uansett - så kanskje bedre å fokusere på hva vi kan gjøre for at dette ikke skal skje igjen og at hat ikke hjelper ham å oppnå noe mer?
Bare en tanke.

26. juli 2011

Til en mamma


Kjære deg, jeg håper men tror ikke du kommer til å finne og lese dette. Jeg vil ikke skrive din sønns navn i min blogg, men i disse dager så vet alle hvem din sønn er. Han ble verdenskjent uten å gi ut en plate, uten å eie milliarder og uten å være en idrettsatlet.

Det er mange som sørger over din sønns gjerninger, ikke minst du og din datter. Midt i all medfølelse for de etterlatte og rammede så finner jeg en plass i hjertet mitt som gråter for dere også, ingen kan vel fatte hvilken sorg og skam deres liv fylles med for hver dag som går.
Jeg håper skammen dere føler en dag svinner og at dere kommer ut å ser at vi i vårt lille land stenger hat ut med låser av kjærlighet og kjettinger av hender som holder hverandres.
Vi har plass til å holde deres hender også!

Ingen kan forestille seg hvilke følelser du har nå, og jeg håper du blir den eneste mammaen i landet vårt som noen gang må gå gjennom det du gjør nå. Din sønn er voksen, han var en gang en vanlig ungdom uten disse umenneskelige tankene inni seg. Det var han selv som feilet på veien, ikke du.

Being a mother is learning about strengths you didn't know you had, and dealing with fears you didn't know existed.  ~Linda Wooten



Jeg er sikker på at disse ordene speiler sannhet ekstra mye hos deg.
Du er ikke bare en mamma, du er et medmenneske. Som oss.
Hvis jeg kunne gitt deg en klem skulle jeg gjort det og hvis jeg kunne gitt deg en bedre hodepute å sove på skulle jeg gjort det. Jeg håper du en dag finner nøkkelen til døren ut til kjærligheten i gatene. Jeg håper du ser hendene som venter på deg.






 

25. juli 2011

Flagget vårt


"Ja, så hvit som det hvite er sneen
og det røde har kvellsolen fått
og det blå gir sin farve til breen
det er Norge i rødt, hvitt og blått."


Akkurat nå er det røde i flagget vårt fargen på det blodet du spilte.
Det hvite er fargen for den uskylden alle dine ofre bar.
Det blå er fargen på det havet dannet av tårer du har forårsaket med din umenneskelige ugjerning.

Hvordan kan du påberope deg å være nasjonalisitisk når du ikke en gang er menneskelig?
Jeg skjønner at mange ønsker se deg dø en smertefull død, men samtidig ønsker jeg bare at du må leve med dette - som de du har rammet. Du drepte ikke bare uskyldige mennesker, du drepte også dine meninger med dine handlinger som bare beviser at ingen med vettet i behold kan tenke som deg.






 

23. juli 2011

22. juli 2011






Da jeg våknet i morges var jeg så glad for at jeg endelig våknet fra den grusomme drømmen jeg hadde. Da jeg innså at marerittet var virkelig kjente jeg tårene presset på med en gang.
Fikk en sms hvor det sto: 80 døde på Utøya nå. Slo på tv og så fortvilede ungdommer hyle av redsel, sjokk, sorg og fortvilelse. Jeg slapp løs tårene og følte jeg hadde mistet en bit av det gode landet Norge har vært.

Det ble nesten 100 tårer, en for hvert liv som tapte for en (p)syk manns gjerninger. Hvordan et menneske som er vokst opp i gode, lille Norge med kaldt blod kan rive vekk så mange mennesker er ufattelig. Ingenting kan forklare hans handlinger. Jeg har sett folk som mener at han har kanskje hatt en vond barndom osv. men det er så provoserende å høre at jeg nesten spyr.
Hvis alle de med vonde opplevelser skal kunne forklare sine onde handlinger med dette så ville verden vært enda blodigere. Det fins ingen forklaring som forsvarer dette, man er selv ansvarlig for sine handlinger og uansett hvor jævlig man har hatt det så betyr ikke det at man er fritatt for ansvar!

Man velger handlinger og dermed konsekvensene av disse. Konsekvensene for denne umenneskelige skapningen som spilte blod istedet for tårer igår, kan aldri bli i balanse med handlingen.
Før massakren på Utøya igår sang deltakerene Idyll av Postgirobygget, om hvordan solen farga himmelen rød. Igår var det en hjerteløs mann som farga himmelen rød, med over 90 menneskers blod.
Om han hadde dødd selv ville det ikke vært straff nok, og jeg ønsker heller han må leve i mange mange år med vegger tapetsert av ansiktene til sine ofre og deres sørgende rundt seg.

Jeg har mange sterke meninger rundt dette, men jeg vil egentlig ikke si så mye mer nå.
Annet enn å hedre de rammede og oss rundt som lider med dem. Dette må synke inn, vi må få vite mer, vi må få svelge unna alt som kom kastet på oss en egentlig så vanlig fredag. Fredagen varer på en måte enda, tv`n står fremdeles på og den søvnen man får blir preget av hendelsene. Jeg ønsker jeg hadde en hånd jeg kunne holde når jeg kjente jeg trengte det, men jeg kjenner at hele Norge holder hverandre i hånden i tankene og det er en god følelse.

 

19. juli 2011

Handleliste og kloke ord

 
  1. Egg
  2. Galleblære
  3. Mango-te
  4. Ørepinner
  5. iPad
  6. Garn
  7. Dopapir
  8. Tunfisk
  9. Dopapir
  10. Kondomer
  11. Se og hør

Det er en ting jeg setter stor pris på, det er å få skryt for tankegangen min. Min aller beste Guro roser meg titt og ofte for at jeg smiler også når jeg egentlig er skikkelig oppgitt. (Takk vennen)
Jeg syns det er viktig å tenke positivt, og ikke minst godt for kropp og sjel.
Negativ tankegang forurenser hverdagen og gjør at man presser seg selv lenger og lenger ned. Klart man kan føle seg nedfor eller sliten av motgang i alle former - men hva hjelper det å sutre eller grine?




Både en selv og de rundt får det lettere om man klistrer på seg et smil og prøver å sette fokusen på de tingene som er bra rundt seg. Jeg mener ikke at man skal gå rundt å se ut som om man har en kleshenger i kjeften, men man kan finne en middelvei hvor man pøser ut det man må få ut og deretter kan man finne frem smilet igjen.
Hvis man ikke klarer å smile og se noe positivt i hverdagen rundt seg, så sier det seg selv at det er ikke tingene rundt en det er noe galt med, men en selv.

Jeg smiler når jeg ser; kattunger, folk som tryner, Robert Pattinson, lykkelige unger, familie og venner, solen, døde edderkopper, mat i kjøleskapet, speilbildet mitt og for ikke å glemme så smiler jeg når jeg vet at det kjennes bedre ut enn alternativet.

Man kan faktisk velge å enten se på seg selv som halveis død, eller halvveis i live. Det siste høres mye hyggeligere ut. Vi er alle forskjellige men det funker i allefall for meg å tenke slik og jeg er sikker på at alt som kommer bare gjør meg sterkere. Og forhåpentligvis litt bedre.

Det var dagens preken, nå skal jeg ta på meg mascara og et smil og gå på butikken. Nå løy jeg, jeg skal kjøre-gidder faen ikke gå når jeg har bil. 

18. juli 2011

Sumaren min


Jeg har nesten ikke merket at det er sommer i Trondheim, paraplyen er mer slitt enn bikinien for å si det sånn. Men for å si det som det virkelig er så sitter jeg inne når det regner så har ikke brukt paraplyen, og bikini går jeg kun med i hagen uansett. Du ser ikke meg løpende i Pamela-stil på stranda med bikini og spretne pupper akkurat. Heller med en badehåndduk på størrelse med et balkongflagg surret rundt alle veier.

Men de som kjenner meg har erfart at det skjer jo litt når jeg først kryper ut av stua, og dette er hva jeg har opplevd hittil i sommer pluss litt av det vanlige pjattet som bare må ut. 
Dette blogginnlegget kan inneholde innslag med sterke uttalelser som kanskje kan påvirke enkelte sarte sjeler. Men det driter jo egentlig jeg litt i, det må jo ut.


1. Jeg så på at en mann døde.
Jeg sto ikke liksom å så på uten å løfte en finger altså, men det var liksom cirka 7 stykker som prøvde gjenopplive ham så jeg måtte bare stå der sammen de andre å se på. Tragisk at man må se på, men sånn er vi mennesker.
Ettersom jeg av innlysende grunner ikke tok bilde av hendelsesforløpet så fant jeg et på nettet for å illustrere sånn cirka min følelse av episoden:



2. Jeg så/hørte enten en buktalende kråke - eller så så og hørte jeg en måse som sa "Kra-kra-kra"
I forfjamselsen min da jeg sto der å så måsen, som hørtes nøyaktig ut som en kråke, så klarte jeg ikke tenke så langt at jeg burde ha filmet det. For ingen tror meg. Tror jeg.
Jeg fant DENNE kanskje interessante videoen på youtube, for dere som ikke har hørt en måse. Det er strengt talt ikke nødvendig å se hele egentlig.
Lyden jeg hørte fra den var derimot DENNE.
Faen at jeg ikke filmet det.

3. Jeg fant ut at jeg, endelig, har lyst på kjæreste igjen.
En ordentlig en, en sånn som er som de i filmene fra Usa. Som holder fjeset til kjæresten sin når han kysser henne og holder popkornbøtta mens de er på kino.
Jeg fikk en bitteliten zsa zsa zsu, men så gikk det litt fort over - men da vet man at den er der et sted så da kan jeg bare vente. I spenning.


4. Jeg bestemte at jeg aldri i mitt liv skal spise på Graffi igjen. Aldri! Jeg har vært der noen ganger og det er den samme drittelendige servicen hver jævla gang. Man kan ikke bytte ut en tomat med sopp på menyen uten å måtte betale 30 kroner ekstra. Biff-sandwichen deres er egentlig midtpartiet av en entrecote og består hovedsaklig av sånne hæslige fleskerenner som man for brekninger av å få i kjeften. Og de tillater seg allikavel å kalle det biff-sandwich.
Betjeningen er i det store hele egentlig ikke ute etter å mette munner eller å gi folk smilefjes, men å få de til å komme seg til helvete ut fortest mulig så de får irritere flere.
Dere kan vennligst slette meg fra listen deres, jeg spiser heller en måse enn å gå dit igjen.

5. Jeg kjenner jeg er for trøtt til å blogge om resten. Men jeg har også sett motocross, nesten druknet, klippet håret mitt i bobsveis, fått ny sofa og jeg har delvis begynt å glede meg til jul.
Alt dette enda jeg for tiden har et "between operations life" i sofaen. Den nye.

Nå holdt jeg nesten på å glemme å fortelle at jeg syns folk som er i båt uten redningsvest er så dumme at det renner av de!!
Nå er kanskje det et litt dårlig ordvalg etter den siste ukens drukningshendelser, men altså.
Man trenger faktisk ikke å være så veldig smart for å skjønne at man kan drukne uten vest, på samme måte som man kan dø uten bilbelte. Nei man trenger ikke å gjøre det, men man kan!

"Det blir itj nå fæst uten redningsvæst" " Spread the word.

Meg og pappa, random sjøvett.

God natt

11. juli 2011

Fuck for brains?


Unnskyld meg altså, men disse stakkarene som fikk libido istedet for hjerne og driver å høvler over hverandre på scener og i kirker - kan de bare slutte å tøyse sånn? Eller for å si det rett ut; slutt å røyk trær!!
Herregud jeg blir nesten litt irritert av å se folk som er så oppmerksomhetssyke at de påberoper seg å være miljøaktivister bare for å ha en grunn for å oppføre seg som anale idioter.

Tror de seriøst at folk blir mer miljøbevisst om de har offentlig sex til irritasjon for oss som lever i sølibat? Og dere andre forøvrig.
Jeg syns faktisk det er ganske kvalmt å drive å skvette kroppsvæskene sine på steder som berøres av (kanskje) uvitende hender etterpå. De tenker tydeligvis ikke på alle de vaskemidlene med giftig innhold de må bruke for å desinfisere disse stedene de har mesket seg på etterpå. Nei for de har jo ikke nok hjernekapasitet til å skjønne annet enn at alle regnestykker blir = sex!
Jeg har seriøst aldri hørt om noe "bra" de har gjort for miljøet. De har liksom bare pult og blitt kjent for det. På lik linje med Rudberg som kanskje hadde en hit med "Ut mot havet" også, noe som er ubetydelig sett i den store totalen.

Nei skjerp dere unger. Selg saft og stek vafler, send deretter pengene til sultne barn i Afrika istedet. Og kjøp dere en bedre seng og slutt å kall dere miljøaktivister når det eneste dere ligner på er kroppsaktivister.
Dere fremstår i allefall ikke som smarte og jeg får lyst til å spraye en boks ovnsrens ut i løse luften bare for å irritere dere.



Anyways. I natt hadde jeg mareritt.
Jeg så Prison Break i 11 timer i strekk i går og da jeg sovna trodde jeg at jeg var våken da jeg kjente noe smyge seg under dyna mi. Det var Michael Scofield, i TRE sekund. Så sa han plutselig "mjau" drithøyt og skremte meg så jeg hadde hjertebank da jeg våknet rett etterpå.
En pyntepute som vanligvis ikke ligger i sengen lå klint inn i halsgropa mi, der Scofield lå like før jeg våknet, så det var nok den som utløste forvirringen i samarbeid med kattene som uler rundt vinduene om natta.

Nå håper jeg ikke Wentwroth Miller googler navnet sitt og finner bloggen min med bilde av seg sammen med den overskriften som ikke har noe med ham å gjøre. Men om sanningen skal frem; jeg hadde lett tilbringt en natt med ham. I en seng, ikke ved et alter.
Hvis han ikke hadde insistert.

8. juli 2011

Tante Pose

Herregud, det er så meg om 40 år at jeg nesten tar en liten Benjamin Button.


Jeg beklager The Silent Treatment de siste ukene. Jeg trengte litt tid til å svelge unna alt som skjer og å finne humoren i situasjonen min så kanskje den blir litt lettere. Ikke lett å vite hvor mye man skal fortelle heller men de fleste vil vite så jeg deler like greit først som sist.

For noen uker siden ringte de fra sykehuset og sa at de skulle fjerne en del av tarmene mine, så jeg er i en fase hvor jeg forbereder meg på en operasjon etter sommeren. De har jo allerede forsynt seg med blindtarmen min og galleblæra mi så jeg skjønner nå at mine innvoller er mer ettertraktet enn selve meg. Jeg vedder på de vil ha hjernen min også, men ikke faen; den får de ikke!

Dessuten er jeg sikker på at alle delene havner her:

Fra et, tidligere, varemottak på Solsiden i Trondheim


Å finne humoren i dette er litt vanskelig, men min kjære venninne Nina lovte å kalle meg Tante Pose om jeg skulle få endret location på rompa mi til foran på magen noen måneder etter operasjonen. Så nå håper jeg at jeg snur tankegangen litt. Man må se humor i ting og prøve gjøre dagene positive tross alt.
Trøster meg med at om et halvår er jeg mye lettere, litt bedre og temmelig uthvilt. En ting er sikkert; når jeg skal tilbringe altfor lenge på et grått sykehusrom så forventer jeg konfekt, blomster og garn levert på rommet hver dag av dere.

Enkelte sier at jeg ser så bra ut for tiden og det er godt å høre, for jeg prøver jo å ikke se syk ut. Kun mine nærmeste ser meg når jeg lar det ytterste laget prelle av. Så personlig så håper jeg at jeg ser frisk og glad ut for de fleste.
Samtidig er det viktig at enkelte folk tenker på at det ikke alltid faktisk vises at man er syk, og det er faen så irriterende når enkelte mener at man ikke er "syk nok" bare fordi de ikke har hjerne nok til å se hva som er bak et ansikt som kanskje smiler - med en smerte som ikke vises i form av bandasjer eller manglende lemmer.Ser det florerer med statuser på facebook om dette men jeg tror ikke det er mange det synker inn til. For min del skulle jeg gjerne ha påført mine plager på slike blinde idioter i bare en time så hadde det nok blitt en annen lyd i pipa.


Men nok om det?

Forleden ble jeg litt foruroliget da jeg skulle få bestilt mer av favoritt-bodylotionen til mamma. Det er denne:


Syns Oriflame kunne valgt et annet illustrasjonsbilde for å være ærlig. Skjønner seriøst ikke hva det skal forestille egentlig!



Uansett, jeg kommer sterkere tilbake litt etter litt.

22. juni 2011

Smalltalk


Noe av det verste jeg vet er folk som kun, og jeg mener BARE snakker om babyen sin.
Antall bleieskift, farge på gulp, fastheten på avføringen og ikke minst om hvor utrolig nydelige de er. Alle babyer er enkelt og greit ikke nydelige. Jeg vet at alle foreldre syns sine egne unger er penest i verden, men from a realistic point of view så er det mange ganger jeg knapt ser forskjell på babyer. Men joda, noen er søte.
Verst er det når de skal vise frem 78 bilder av en og samme 3ukers gamle ungen med nøyaktig samme positur på hvert eneste bilde og med den samme kjedelige historien bak hvert eneste bilde. Snork! Get a broom.
Fortell meg heller noen juicye historier fra sist helg du hadde barnefri liksom.

Vel, nok om det. Jeg har egentlig ikke skrivelyst for tiden. Jeg tenker masse. Blant annet på hvordan sauebønder vet hvor mange sauer de har egentlig. For å telle dem kan de vel neppe uten å sovne.
Jeg lurer også på om alle tar alt jeg skriver bokstavlig. Og hvordan i helvete man kan IKKE ta noe som er skrevet med bokstaver bokstavlig?
Jeg tenker også mye på rømmegrøt, som jeg ikke kan spise nå men har lyst på hele tiden. Sist jeg spiste rømmegrøt foreviget jeg det:

Tenker dèt var litt mer interessant en 78 babybilder? Hæ?

Jeg ble dritsur på Freia her forleden! På alle bussholdeplasser har de klistra opp svære nye plakater, som i min verden har en skikkelig alvorlig ord delings feil!! Eller???


Jeg sendte en krast formulert mail til dem om hva jeg synes om denne måten å skuffe folk på og foreslo at de kunne sende meg litt kjeks som jeg kunne svelge skuffelsen med. Har hverken fått svar eller kjeks. Føkk dem.
Kanskje jeg burde brukt like mange ord i kursiv som jeg har gjort i dette innlegget?

Til slutt vil jeg ha fasiten på hvordan ordet BETAKAROTEN skal uttales. Det hjelper ikke at 3 forskjellige knows-it-alls sier 3 forskjellige svar, jeg gidder ikke gå rundt å si dèt og feil når jeg ikke kan si apotek uten at folk må kommentere at jeg har trykket på helt feil plass.

Shoot!

14. juni 2011

O helga natt - selvironiens dronning





Det er anbefalt at du går til innkjøp av et par slike før du "leser" dette innlegget.

Jeg elsker å synge! Derimot kan jeg det ikke. Har jeg blitt fortalt.
Her forleden trodde jeg selv at jeg hadde et skikkelig Susan Boyle-moment i bilen. Jeg fikk det for meg at jeg hadde teket på O helga natt, det viser seg nå i ettertid at frysningene jeg fikk på ryggen skyldtes at bilvinduet sto oppe.
Da jeg senere skulle overbevise mamma om at jeg kunne faktisk synge denne sangen så skjønte jeg fort at jeg hadde tatt grundig feil. Hun lo og ba om Paracet. Min egen mor!

I noen uker har jeg kjeda meg sånn ved leggetid at jeg har gledet mine foreldre med å sende dem nattasang på mms. Dette har vært til stor underholdning i familien og jeg kan ikke annet enn å heller dele litt her også, istedet for på Youtube som min mor foreslo. Med en rå latter vel å merke.

Så for å underbygge min påstand at man må kunne le av seg selv så velger jeg nå å offentliggjøre min siste nattasang. Jeg kan da (tydeligvis) hverken synge, kan (tydeligvis) ikke tekst og som dere ser så prøver jeg ikke akkurat å ta meg spesielt godt ut. Det bevises også her at Botox ikke er å finne i mitt fjes.
Selvsagt er det O helga natt som ble lørdagens nattasang-innspilling og før du i det hele tatt våger å dømme meg så sier jeg bare èn ting; du får det ikke mer moro enn du lager selv.
Hvis det er ønskelig så vil jeg også legge inn flere nattasanger, på spillelisten finnes blant annet:
Mekonomensangen, Kven kan segla forutan vind, Byssanlull, Haba Haba og opptil flere andre hits.
Hvis det er ønskelig kan jeg også la være å legge inn disse.






10. juni 2011

Til en liten pike



Kjære Eva

Det er trist at du ikke lenger er hos din familie og dine venner. Du har mange som savner deg og du har tydeligvis satt dype spor hos de som fikk gleden av å kjenne deg i 14 år. Jeg kjente deg ikke, for meg er du bare et bilde i media på hvilken grusom verden vi lever i og hvilke konsekvenser andres handlinger kan få for uskyldige.

Tenk, 14 år bare - og noen tok fra deg tryggheten din på en måte så grusom at du ikke orket å våkne til en ny utrygg hverdag.
Ingen kunne hjelpe deg da de forgrep seg på deg på en måte som ingen fortjener. De var mange og du var alene.
Ingen har stått frem å tatt sin straff for sin handling som førte deg så langt ned at du ikke orket mer.

Ingen skal oppleve å gå gjennom noe slik du gjorde og ingen burde slippe unna med det de gjorde mot deg og desverre flere jenter. De har aktsomt forgrepet seg på deg og uaktsomt tatt livet ditt.
Ingen tror at slikt vil skje dem, det trodde sikkert du også. Men det kan skje alle, hvor som helst, når som helst og KUN fordi disse mennene ikke har evnen til å fatte hvor fornedrende og vondt dette er. Både når det skjer og lenge etterpå....

Jeg håper at din sak, ditt liv og din død vil lede til at noe skjer i systemet slik at mange færre vil slippe oppleve dette. Det er veldig typisk at noe alvorlig må skje før noe alvorligere blir gjort - og selv om det er trist at det måtte skje deg så ville det vært bra om det ville føre til noe som kunne hedre ditt minne. Det kan ikke ende verre enn det gjorde med deg og det burde være alvorlig nok til at systemet endres slik at disse mennene får den straffen de fortjener for å ødelegge et liv. Politiet må få ressurser nok til å kunne være synlig nok i risikoområder, straffene må bli strengere slik at det blir mer avskrekkende å gjennomføre noe slikt og en natteravnpatrulje som er større både i mengde og areal kunne nok ha hjulpet masse.
Jeg liker ikke å dra inn rasepolitikk, men alle ser jo at de fleste voldtekter som anmeldes nå har menn med utenlandsk opprinnelse og jeg har ingenting i mot at slike blir sendt hjem om de forgriper seg på jentene våre.

14 år er for lite til å smake på livet, 14 år er er for lite til å måtte ta et slikt valg som du følte du måtte.
Dine overfallsmenn vil knapt få noen måneder i fengsel for sin ugjerning. Hva er det mot alle de årene du egentlig hadde igjen?
Jeg håper du har det bedre, tryggere og at dine etterlatte klarer å komme seg til en slags ny hverdag etter tapet av deg. Jeg håper at du ikke døde redd, at du ikke kjente mer smerte og utrygghet, jeg håper at dine gjerningsmenn aldri får en normal hverdag og at de hver dag blir påminnet hva de har gjort.
Jeg håper du kjenner den kjærligheten, omtanken og varmen folk føler når de leser om deg og at du er den siste jenta som blir skremt til en slik fortvilet handling. Vi andre skal leve i det håpet du hadde mistet.

Tenk at så mange bryr seg om deg, ikke bare de som kjente deg og er glad i deg - men også oss som leser om deg i avisen, hører om deg fra kjente, oss som før trodde vi var trygge i nærområdet vårt.
Jeg så et bilde av deg og det viste en vakker ung jente med et varmt blikk, jeg forakter de som tok det fra deg.

Hvil i fred lille pike.

Mine barnetv-helter anno 2011




Email i Lønneberget


 

Ronja Hackerdatter



Knerten og ste-halvbror



Askefastladden



Brødrene Donorhjerte



Majka, jenta fra naborommet



Reisen til rockestjernen



Nitti snørrunger



Kurt og Trond Viggo



Shag me - reisen til noens indre.


8. juni 2011

For en dag



I dag har liksom alt skjedd.
Dagen startet med at jeg så denne reklamen på tv:

Retar Dex?!
Det heter da vitterlig Retard Ex??

Så holdt jeg på å rygge på en bil. Den sto superplutselig bak meg og jeg skvatt sånn at jeg nesten måtte rykke avgårde til nærmeste toalett. Men det gikk fort over så jeg tok heller en sig.

SÅ. Oppdaget jeg til min forferdelse at jeg har vært en smule blond da jeg bestilte meg bilstereo.
Men altså. Jeg mener, hvem lager en bilstereo uten cd-spiller? Takari gjør.
Flaks at det var Usb på den i det minste ellers hadde jeg og vært en retard ex.
Noen som trenger pent brukte cdèr?

Så lå jeg bak en riksidiot som kjørte så sakte at det faktisk nesten kan betraktes som rygging.
Jeg prøvde å synge "Pocket full of sunshine" litt høyere for ikke å bli irri, men så, i en oppoverbakke - i fjerde gir, bestemte jeg meg for at nå var det nok.
Da jeg skulle gire til tredje for å få en skikkelig turbofart forbi snegla så bomma jeg og havna i femte. Lite teit da. For han bak meg ville jo henge på og ble dermed helt forstyrra av uheldige meg. Jeg fikk skikkelig røde kinn og ønsket det dukket opp en tryllefil til han bak meg. Sukk.
Jeg syns jeg hørte han sang "Pocket full of sunshine" da han kjørte forbi meg etterpå.

Jeg tror denne dagen er over. 

6. juni 2011

Et anderledes innlegg



Jeg gjesper når andre gjesper. Dette er et tegn på at man er veldig empatisk sies det.
Det er jeg.

Og derfor vil jeg skrive om noe som jeg syns er tragisk og som desverre sikkert aldri tar slutt.
Nettmobbing.  Et såpass viktig tema at det ble 2 innlegg i dag.

Noen av dere så sikkert Paradise Hotel i fjor, også. Der var blant annet Stine Marie med. Hun blogger om livet sitt og virker som ei jente med ben i nesen.  Du finner bloggen hennes her.
Nylig fikk hun en sønn, og rett etter fødselen står hun der med en mage så flat at enkelte rett og slett ikke takler helt sjalusien sin.
(Jeg er også sjalu, mest fordi magen min ligner mest på hennes rett før fødselen. Men jeg unner faktisk folk å se bedre ut enn meg.)

I kommentarfeltet på bloggen hennes kommer det mange positive kommentarer, som forhåpentligvis betyr mer enn de forferdelige tingene enkelte skriver til henne.
Men tross alt positivt så kan det ikke være lett for henne at på flere babyforum o.l. har de debatter om hvilken dårlig mor hun er fordi hun tillater seg å ta pedikyr og solarium når hun nettopp har fått barn.

Seriøst?? Hvis det å få barn er ensbetydende med at ens eget liv skal opphøre og man skal herved slutte å ta vare på seg selv så må produksjonen av kondomer øke betraktelig.

Jeg syns det er kjempeflott at hun, og mange andre, ikke raser sammen og blir ei "sløgge" etter fødselen. Hun er ei pen jente og jeg håper hun trosser hormonene i kroppen sin nå og overser de smellfeite, sjalue og tydelig umodne jentene som sikkert en dag må spise ordene sine.
Hvordan enkelte klarer å skrive så stygge ting til noen uten å tenke på hvordan det føles for den personen er uforståelig. Og når det ligger sjalusi istedetfor fakta bak ordene så sier det ganske mye om de ansikstløse som skriver dem. Hvis det å ta sol, fikse neglene sine eller å ta seg en tur ut med venner er å være dårlig mor så vet de ikke hva de snakker om. Det verste er at at noen av diskusjonene om henne har foregått på side for folk som nettopp har fått barn selv - da lurer jeg på hvordan de selv er som mødre når de kan sitte å pøse ut så mye dritt om et annet menneske. Deres barn kommer sikkert til å lære seg folkeskikk. Not!

Nettmobbing, mobbing generellt, er skikkelig stygt! Særlig om man sitter bak en skjerm og er anonym å ikke tør stå for sine egne ord.
Foreldre burde følge mye mer med på hva ungene deres gjør på nett. Det har faktisk hendt altfor mange ganger at nettmobbing har fått tragiske utfall, og i mange tilfeller har foreldre gjort en drittjobb når det gjelder å vite hva ungene deres driver med.
Et tilfelle er Megan Meier, stakkars jente.

Håper Stine Marie hever seg over disse idiotene og at hun fortsetter å ta vare på seg selv. Og at ingen som leser min blogg er en slik taper som ser glede i å blåse ut andres lys.
Du ser knallbra ut og er sikkert en bedre mor en mange, tro på deg selv og stol på deg selv.

Da jeg ble født





Det året jeg ble født ble bjørn og ulv fredet. Ikke alle er spesielt glad for det.


Carl Gustaf ble konge i Svergie og begynte å planlegge strippeklubbturer.



Elton John sang Crocodile Rock mens Picasso trakk sin siste innpust mens Espen Eckbo gjorde seg klar til å se dagens lys.


Varg Vikernes ble også født det året. Det var da som satan.


Exorsisten var en av årets filmer, May the power of Christ compels you!!!



Så ble jeg født. En solskinnsdag midt i november. Fuglene plystret "Barn av regnbuen" sammen Lillebjørn Nilsen mens mamma lirte av seg noen saftige, og sikkert,velvalgte gloser mellom riene. 



Jordan Bridges ble også født den dagen. Han er kjent fra en hel rekke særdeles elendige serier, som jeg aldri har sett, i følge Imdb.




Haakon Magnus ble født det året også. jeg tror det var en baktanke med det, men så kom stappMette Marit. Ødela alt. Jeg hadde kledd rosa marengskjoler så jævlig! Mhm.


Hvis jeg aldri hadde klippet håret mitt siden jeg ble født ville det idag vært 5474 meter.
Jeg bare nevner det.

4. juni 2011

Leave Calle alone!


Hva får folk til å bruke livsnødvendig lungekapasitet på å hyperventilere fordi Carl Gustaf kanskje muligens formodentlig antagelig tok seg en tur på strippeklubb?
Jeg kunne ikke brydd meg mindre om han har vært der, og jeg unner faktisk kongen noen sprell - hva skulle ellers være fordelen ved å være konge?
Enhver person, født med Y kromosom, har en dragning til slike steder og jeg syns ikke at konger skulle måtte gi slipp på en slik kanskje muligens formodentlig antagelig fantastisk opplevelse.

At det sitter kroppsspråksforskere og analyserer hvilken retning øyenbrynet hans peker når han uttaler bokstaven E og hvilket nesebor som er størst når han lyver - er så latterlig bortkastet tid at jeg kunne spist syltelabber i protest.
Bruk førstesiden i avisen og hovedsaken på nyhetene på saker som virkelig betyr noe.

Forøvrig skal det i kveld forgå en hemningsløs Carbo-exorsisme i kjøleskapet mitt!
Fra i morgen skal jeg ikke innta noe som ikke er å finne på lavkarbo.no og jeg skal aldri mer la meg friste av iddiotiske nyheter fra Freia, Nidar eller Diplomis. Jeg sverger.
De helvetes Knask Rosiner fra Freia er for meg som blod er for en vampyr, og hadde jeg bodd i Usa hadde jeg saksøkt Freia for 1 mill eller 2. Aldri mer!


Therese, en av mine faste lesere, kommenterte nettopp smilefjesbruken min på Fb. Det er veldig sant, det er egentlig en uvane men som de fleste vet så er jeg stort sett glad, tross alt. En gang "smilte" jeg så mye at jeg ble kasta ut av klasserommet sammen med medskyldige Pernille, midt i norsktimen. Ikke vår feil at lærerinna så ut som Batman og vi var i godt humør.
I den forbindelse vil jeg oppmuntre mange flere til å smile mer - smil mens dere kan. Når dere dævver blir dere sure nok.